Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:3288 (2022-2023)
Innlevert: 29.09.2023
Sendt: 02.10.2023
Besvart: 13.10.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Kan utenriksministeren redegjøre for hvilke grep Utenriksdepartementet har gjort og hvilke organ de har kontaktet for å fremskaffe dokumentasjon og informasjon som har dannet grunnlag for beslutningen om ikke å jobbe for å få en fengslet nordmann ut av fangenskap i Jemen og hjem til Norge slik at han kan få en rettferdig rettergang?

Begrunnelse

Som utenriksministeren er kjent med, sitter det en fengslet nordmann i Jemen. Utenriksdepartementet ga i møte 06.09.23 advokater og familie til den fengslede nordmannen beskjed om at de ikke vil arbeide for å få nordmannen utlevert fra fangenskap i Jemen. Begrunnelsen for beslutningen oppgis blant annet å være at nordmannen har reist frivillig til, og bosatt seg frivillig i, Jemen i strid med Utenriksdepartementets reiseråd. Utenriksdepartementet sa videre at man vil forsøke å jobbe for at nordmannen behandles best mulig i fangenskap.
I og med at man legger til grunn at nordmannen har reist og oppholdt seg frivillig i Jemen uten at han selv har fått forklare seg og uten at det er vist til dokumentasjon på at det er slik, gir beslutningen inntrykk av forhåndsdømming. Det er også hevet over enhver tvil at han de siste 3 årene er holdt ufrivillig fanget av en militsgruppe noe som endrer premisset for slutningen.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Den norske borgeren representantens spørsmål gjelder befinner seg i en svært vanskelig situasjon. Jeg kan ikke uttale meg offentlig om detaljer i saken, men vil si følgende på generelt grunnlag:
Utenrikstjenesten har iht. utenrikstjenesteloven § 1 som oppgave gi bistand til norske statsborgere i utlandet. Det fremkommer av Prop. 11 L (2014–2015), jf. Innst. 133 L (2014–2015) at det ikke kan stilles rettskrav til bistand fra utenrikstjenesten. Utenrikstjenesteloven pålegger ikke utenrikstjenesten noen handleplikt i særskilte konsulære scenarioer. Konsulær bistand tilbys innenfor de de rammene som Stortinget har satt, herunder i Meld. St. 12 (2010-2011), jf. Innst. 396 S (2010–2011). Den enkelte norske borger kan verken kreve at eller på hvilken måte utenrikstjenesten skal tilby konsulær bistand i en bestemt enkeltsak.
At utenrikstjenesten har som oppgave å bistå norske borgere i utlandet, fritar ikke den enkelte norske borger fra et eget ansvar. Utenriksdepartementet gir reiseråd når hendelser eller situasjoner gjør det utilrådelig å reise til eller oppholde seg i bestemte områder. Personer som oppholder seg i slike områder utsetter seg for en forhøyet risiko, inkludert for at utenrikstjenesten kan ha få eller ingen muligheter til å bistå dem dersom noe skulle skje. Dette er også tilfelle i Jemen. Å reise til og bosette seg i et område med reiseråd på høyeste nivå innebærer altså en risikoaksept, uavhengig av hva som var formålet med å bosette seg der. Dette inkluderer også norske borgere som måtte oppholde seg i utlandet med det formål eller konsekvens å unndra seg straffeforfølgning i Norge.
Alle norske borgere kan be om konsulær bistand fra utenrikstjenesten. Forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisk tilhørighet eller sosial status skal ikke finne sted, og utenrikstjenesten skal ikke skal ta stilling i eventuelle skyldspørsmål. Konsulær bistand gis på individuelt grunnlag og etter individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Utenrikstjenestens vurderinger av hva slags bistand som eventuelt kan tilbys i enkeltsaker, gjøres på bakgrunn av den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig eller mulig å fremskaffe, og avhenger av den konkrete situasjonen norske borgere i utlandet befinner seg i.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2837 (2021-2022) fra representanten Erlend Wiborg (Frp) vedrørende denne saken.