Svar
Terje Aasland: Den aktuelle anskaffelsesprosessen i Equinor har ikke vært behandlet som konkret sak i Olje- og energidepartementet. Jeg vil i det følgende forklare hvorfor dette ligger til virksomheten og ikke departementet. I lys av det offentlige ordskiftet i denne aktuelle saken, vil jeg også benytte anledningen til å gå nærmere innpå hvordan hensynet til nasjonal sikkerhet ivaretas innenfor petroleumssektoren.
Det er forbundet risiko for sikkerhetstruende aktivitet fra fremmede stater innenfor ulike deler av økonomisk aktivitet i Norge. Norge har en åpen økonomi med få begrensinger for utenlandske investeringer og næringslivssamarbeid. Slik er det også innenfor petroleumsnæringen, hvor en rekke utenlandske selskaper og ansatte er involvert i utbygging og drift på norsk kontinentalsokkel. Sånn skal det også være, Norge skal være en åpen økonomi. Samtidig krever de endrede sikkerhetspolitiske realitetene aktsomhet, og at hensynet til nasjonal sikkerhet ivaretas.
Virksomheten skal også fremover være ledende innen helse, miljø, sikkerhet, sikring og beredskap. Det er, og skal fortsatt være, trygt å gå på jobb på norsk kontinentalsokkel.
Det har fra starten av på 1960-tallet vært stor grad av åpenhet rundt informasjon om norsk petroleumsvirksomhet. Informasjon om våre olje- og gassfelt, gassinfrastrukturen, geologiske og en rekke økonomiske data er tilgjengelige på åpne nettsider, noe som blant annet er viktig for ferdselen på havet. Et enkeltselskap får begrenset mertilgang til informasjon om norsk kontinentalsokkel og aktivitetene der ved å bli rettighetshaver eller operatør, og i enda mindre grad ved å være leverandør til aktiviteten. Systemet med åpenhet har over tiår tjent oss godt både når det gjelder å oppnå god ressursforvaltning, god ivaretagelse av hensynene til helse, miljø og sikkerhet og et hensiktsmessig beredskapsnivå.
Sikkerhet, beredskap, risiko- og forretningskontinuitetsstyring har over tid vært en høyt prioritert sak for norske myndigheter og de ansvarlige aktørene innen petroleumsvirksomheten. Både Olje- og energidepartementet, underliggende etater og næringen selv har over tid hatt god oversikt over verdier i petroleumssektoren, inklusive dem som kan ha betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. De største rettighetshaverne i virksomheten er kompetente selskaper som besitter betydelige ressurser, dyp innsikt og med lang erfaring med å forholde seg til usikkerheter gjennom en risikobasert styringsmodell.
Aktørene er rettslig forpliktet til å forebygge sikkerhetstruende aktivitet på norsk kontinentalsokkel gjennom sektorregelverket, og har sterk egeninteresse av slik forebygging. I tråd med det myndighetsfastsatte regelverket er det rettighetshaverne som har ansvaret for å ivareta sikkerhet og beredskap, inkludert beskyttelse av sensitiv informasjon, i sin egen virksomhet. Det er høyt nivå på sikring og beredskap i sektoren, og dette har blitt ytterligere høynet, i samsvar med en risikobasert tilnærming, i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Sikring av petroleumsvirksomheten har som følge av den sikkerhetspolitiske situasjon, og i tråd med den norske risikobaserte tilnærmingen, fått økt oppmerksomhet og prioritering både hos myndigheter og i næringen. Arbeidet har, basert i den etablerte rolle- og ansvarsfordelingen, skjedd i et tett samarbeid på myndighetssiden, mellom myndigheter og selskaper, mellom selskapene og mellom partene.
Det er rettighetshaverne som gjennomfører og er ansvarlig for den konkrete lete-, utbyggings- og driftsaktiviteten som skjer under en utvinningstillatelse. Departementet, som konsesjonsmyndighet i petroleumssektoren, tildeler utvinningstillatelsene. Myndigheten som konsesjonsmyndighet er utfyllende regulert i petroleumsloven og petroleumsforskriften. Utvinningstillatelser i petroleumsvirksomheten tildeles olje- og gasselskaper som etter nærmere kriterier anses kvalifiserte til å delta som rettighetshavere.
Tildeling av utvinningstillatelser skjer gjennom konsesjonsrunder der selskapene søker på og konkurrerer om arealtildelinger. Fram mot tildeling av andeler vektlegges hensynet til nasjonal sikkerhet i departements vurderinger, der også justis- og forsvarsmyndighetene involveres. Departementet setter ved søknadsbehandlingen sammen en rettighetshavergruppe som typisk består av flere selskaper. Et av selskapene utpekes av departementet som operatør for utvinningstillatelsen. Alle overdragelser, direkte og indirekte, av andeler i tildelte utvinningstillatelser krever samtykke fra departementet. Også ved samtykkebehandlingen inngår hensynet til nasjonal sikkerhet som del av vurderingen, i samråd med justis- og forsvarsmyndighetene.
Petroleumsvirksomheten i området som er dekket av en gitt utvinningstillatelse utøves i denne rettighetshavergruppen. Samarbeidet mellom rettighetshaverne i gruppen, herunder anskaffelser, er regulert av en standard samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen bygger på alt relevant regelverk og er utarbeidet av departementet. En sentral del av samarbeidsavtalen er stemmeregelen for utvinningstillatelsen som fastsettes av departementet. Slik stemmereglene er utformet medfører det at den enkelte rettighetshaver i praksis kan bestemme svært lite på egen hånd, slik at én enkelt aktør i realiteten ikke har mulighet til å ta beslutninger som ikke fremmer den samlede gruppens interesser.
Som konsesjonsmyndighet forholder departementet seg til rettighetshaverne som er pliktsubjekter etter petroleumsregelverket. Departementet har i henhold til regelverket ingen rolle ved rettighetshaveres valg av enkeltleverandører innenfor interessentskapets virksomhet.
Åpne trusselvurderinger fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene offentliggjøres jevnlig. Ved behov kan rettighetshaverne også søke råd og utveksle informasjon hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og øvrige sikkerhetsmyndigheter. Det gjelder også i tilfeller der sikkerhetsloven ikke kommer til anvendelse.
Petroleumstilsynet har myndighet til å gjennomføre systemorienterte og risikobasert tilsyn overfor næringen innenfor sikring. Tilsynet har også kontakt med aktørene knyttet til gjeldende trusselbilde, sårbarheter og tiltak for å redusere risiko for bevisste anslag. Det vil alltid være rom for forbedringer, samtidig som Petroleumstilsynet over år har sett en positiv utvikling innenfor sikringsarbeidet i næringen, og trekker frem at barrieresystemer, som petroleumsvirksomheten i Norge har arbeidet med over lang tid, er et viktig fundament for risikostyring også knyttet til sikring. Dette gjelder særlig innenfor IKT-sikkerhet, hvor oppmerksomheten er stor både hos myndighetene og i næringen.
For å bidra til en helhetlig og samordnet oppfølging og oversikt over næringens arbeid med sikring, har regjeringen overført ansvaret for Petroleumstilsynet til Olje- og energidepartementet.
Videre er det den siste tiden tatt flere grep både av myndigheter og næring for å styrke sikkerhetsarbeidet ytterligere. På bakgrunn av det endrede trusselbildet har regjeringen iverksatt tiltak for å skjerpe beredskapen knyttet til infrastruktur, landanlegg og innretninger på norsk kontinentalsokkel. Olje- og energidepartementet har truffet vedtak etter sikkerhetsloven med det formål å gjøre det mulig for de statlige tjenestene å dele sikkerhetsgradert informasjon med sentrale aktører i bransjen ved behov.
Olje- og energidepartementet har også ansvar for å identifisere ev. funksjoner innenfor petroleumssektoren som vurderes å være av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser slik de er beskrevet i sikkerhetsloven. Regjeringen har identifisert transport av gass i rør til Europa og den tilhørende kontroll med utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel som grunnleggende nasjonale funksjoner innen petroleumsvirksomheten.
Dette medfører imidlertid ikke at all petroleumsaktivitet på norsk kontinentalsokkel har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser slik de er beskrevet i sikkerhetsloven. Hvorvidt leverandørtjenester kan anses å ha betydning for nasjonal sikkerhet må ses i sammenheng med hvilke verdier leverandøren får tilgang til eller informasjon om ved utøvelse av sin tjeneste. Innleie av mobile borerigger er eksempelvis ikke i seg selv ansett å ha betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Virksomhetene med aktivitet på kontinentalsokkelen som anses å være av avgjørende betydning for at gassen skal kunne leveres til Europa i tilstrekkelig omfang og den tilhørende kontroll med utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel, Equinor og Gassco, er nå underlagt sikkerhetsloven. Dette betyr ikke at all aktivitet i selskapene anses som nødvendige betingelser for at gass skal kunne leveres til Europa i tilstrekkelig omfang. Equinor og Gassco har i etterkant av underleggelsen av sikkerhetsloven gjennomført omfattende skadevurderinger for sin aktuelle virksomhet, og gjennomfører nå den prosessen som sikkerhetsloven legger opp til for at departementet skal kunne gjøre eventuelle vedtak om klassifisering av infrastruktur og objekter i tråd med loven.
Leverandører og underleverandører til Equinor skal, i og med at selskapet nå også er underlagt sikkerhetsloven, vurderes av selskapet innenfor både petroleumsloven og sikkerhetslovens rammer. I dette arbeidet kan selskapet både innhente informasjon og søke veiledning hos sikkerhetsmyndighetene. Equinor opplyser til departementet at kontraktene med COSL Drilling Europe er inngått etter strenge sikkerhetsvurderinger og at boreriggene vil bli operert i samsvar med sikkerhetsloven og alle andre relevante krav på norsk kontinentalsokkel. Selskapet opplyser at kontraktene er fleksible i den forstand at det er operatøren (Equinor) som bestemmer hvor og når boreriggene skal være i aktivitet. Riggselskapet får ikke, gjennom kontraktene som er inngått etter anbudskonkurranse, tilgang til Equinors prosesstyrings- eller sikkerhetssystemer, eller eventuell annen sensitiv informasjon eller infrastruktur som anses kritisk for nasjonal sikkerhet iht. sikkerhetsloven. Anskaffelsene er ikke ansett av Equinor til å være sikkerhetsgraderte anskaffelser etter sikkerhetsloven.
I tråd med den rolle og myndighet departementet har overfor rettighetshaverne, har kontraktstildelingen representanten spør om ikke vært gjenstand for behandling i departementet. Departementet har derfor ikke hatt dialog med Equinor om denne anbudskonkurransen i forkant av kontraktstildelingen. I tiden etter kontraktstildeling har departementet innhentet faktaopplysninger fra Equinor slik at jeg har kunnet danne meg et rett bilde av saken og gi Stortinget svar på de spørsmål som stilles om saken.