Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:8 (2023-2024)
Innlevert: 01.10.2023
Sendt: 02.10.2023
Besvart: 10.10.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Ser statsråden at strømprisen på Sør- Vestlandet og forskjellen mellom prisregionene allerede rammer næringslivet i regionen og at dette medfører en svekket attraktivitet for fremtidige investeringer i regionen i både etablert og ny næringsaktivitet, deler statsråden denne oppfattelsen, og hva vil statsråden gjøre med prisforskjellene?

Begrunnelse

Høye strømpriser har medført at blant annet Fatland slakteri sender slakt fra Rogaland til Trøndelag. Slakteriet frykter at strømkostnadene kan bli minst 5 ganger høyere på Vestlandet enn de kan bli i Trøndelag. Dette er både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk svært uheldig, samtidig som det øker tungbiltrafikk på allerede dårlige veier, det svekker miljøet og øker klimagassutslippene. Det verste med situasjonen, er at det svekker Sør- Vestlandet som en attraktiv region å investere i næringsvirksomhet.
På tidligere spørsmål om konsekvenser ved en stor forskjell på strømprisen mellom prisregionene, har statsråden stort sett svart, at en skal avvente situasjonen og at en generelt lavere strømpris gjør problemet mindre.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: I løpet av de siste månedene har det vært betydelige prisforskjeller mellom NO2 og resten av Sør-Norge. På grunn av en bedre hydrologisk situasjon innenlands, men også lavere gasspriser i Europa, er kraftprisen i NO2 likevel langt lavere enn i 2022. Også i fjor var det en tilsvarende periode med prisforskjeller mellom de forskjellige sørlige prissonene. Utover høsten konvergerte prisene, og hvis en ser på terminprisene mot vinteren, er mye som tyder på at prisforskjellene vi har sett i perioder vil gå ned utover høsten også i år.
Det er regjeringens mål at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Dette er regjeringen godt i gang med.
I tillegg til bygging av mer nett, vil den planlagte innføringen av flytbasert markedskobling som metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet, bidra til at eksisterende nett utnyttes bedre og dermed også jevne ut prisforskjellene noe. Ved flytbasert markedskobling blir flere handelsmuligheter tilgjengelig for markedet, og den fysiske nettkapasiteten kan utnyttes på en mer fleksibel og samfunnsøkonomisk måte.
Regjeringens har også innført en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Det viktigste tiltaket er å gjøre endringer i grunnrentebeskatningen for vannkraft, slik at strømprodusentene enklere kan tilby fastprisavtaler for næringslivet. Dette gir bedriftene forutsigbarhet i tider med stor variasjon i strømprisene. Avtalene har blitt stadig bedre.
Regjeringen etablerte også en midlertidig energitilskuddordning for næringslivet høsten 2022. Ordningen på 3 milliarder kroner hjalp tusenvis av bedrifter med ekstraordinært høye strømregninger. Det ble også gitt tilskudd til bedrifter basert på gjennomføring av ENØK-tiltak, hvor bedriftene kunne få dekket nesten halvparten av kostnadene for tiltakene. Det er bra både for den enkelte bedriften, og for å øke tilgangen på kraft.
Regjeringen har videre satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere prisfastsettelsen på strøm. Utvalget skal vurdere hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser på strøm, og skal levere sin rapport innen 15. oktober i år.
Regjeringen fikk høsten 2022 på plass en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter for å redusere sannsynligheten for at nettkunder i prisområder med ekstraordinært høye kraftpriser får økt nettleie som følge av at nettselskapene får økte kostnader til nettap. Ordningen varer i utgangspunktet til 31. desember 2023, men jeg mener at ordningen bør forlenges. Olje- og energidepartementet har derfor sendt på høring et forslag om å forlenge ordningen ut 2024.