Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:6 (2023-2024) Innlevert: 02.10.2023 Sendt: 02.10.2023 Besvart: 09.10.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Une Bastholm (MDG): En rapport fra FHI publisert 28.9 viser at barn og unge har miljøgifter i kroppen og at mange har høyere nivåer av Bisfenol A (BPA) og per- og polyfluoralkyl stoffer (PFAS), enn det som anses trygt. Vi er kjent for at det jobbes med EU-reguleringer på området, men det kan ta tid før disse trer i kraft. Vil regjeringen ta initiativ til strakstiltak som hindrer at barn og unge eksponeres for miljøgifter, herunder obligatorisk merking av produkter som inneholder miljøgifter og som lekker plastkjemikalier og perfluorerte stoffer?
Espen Barth Eide: Folkehelseinstituttets funn er bekymringsfulle og viser viktigheten av arbeidet med å regulere helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen prioriterer dette høyt. Forbud og andre reguleringer i Europa og gjennom globalt samarbeid er spesielt viktig for å sikre beskyttelse av barn og unge i Norge. Erfaringen viser at særnasjonale tiltak både kan være mer krevende, ta lengre tid og har liten effekt. Tilsvarende gjelder eventuelt krav om merking av produkter. Det viktigste er å få stanset bruk og utslipp.Selv om de som lager produkter har sluttet å bruke mange av de farligste stoffene, industriutslippene er redusert og mange kjemikalier er forbudt, kommer stadig nye stoffer på markedet, og vi er ikke i mål med å stanse bruk og utslipp av de farligste stoffene. I Norge har vi en prioritetsliste med miljøgifter og andre kjemikalier hvor bruk og utslipp skal stanses. Det er et viktig signal til industrien om at de må finne erstatning for stoffene. Bisfenol A og mange PFASer har stått på prioritetslista i mange år.Norge har felles regelverk med EU på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen, og det europeiske samarbeidet er nå hjørnesteinen i det nasjonale arbeidet vårt. I stedet for at landene skal regulere en mengde stoffer hver for seg, deltar myndighetene i realiteten i et stort dugnadsarbeid, der alle bidrar til det som i dag er det fremste kjemikalieregelverket i verden. Arbeidet med de globale kjemikalieavtalene er tilsvarende viktig for Norge. Norske miljømyndigheter bruker betydelige ressurser på området og er et av landene som fremmer flest forslag til reguleringer, noe som også gir oss stor påvirkningsmulighet.Vi har allerede forbud mot flere PFASer og grupper av PFAS. Norske miljømyndigheter står bak mange av disse. Men fordi det finnes over 10 000 ulike PFASer – og flere lett kan byttes med hverandre – er det nødvendig å gjøre noe med hele gruppen av stoffer. Norge har derfor sammen med fire EU-land fremmet forslag om et generelt forbud mot alle PFASer i Europa. Det er det mest omfattende restriksjonsforslaget som er levert på kjemikalieområdet i EUs historie, og forventes vedtatt i 2025 eller 2026. Bisfenol A har vært brukt i for eksempel smokker, tåteflasker, hermetikkbokser, plastleker og kassakvitteringer. Det er innført forbud mot Bisfenol A i slike produkter, og regulering av flere bruksområder og andre bisfenoler vurderes nå. Norske miljømyndigheter bidrar derfor vesentlig i diskusjonene om regulering av hormonforstyrrende stoffer i Europa, noe som har medført at det er innført en ny fareklasse for stoffer med slike egenskaper og som vil gjøre det enklere å forby flere stoffer raskere i framtiden.Det er et svært begrenset handlingsrom til å innføre nasjonale reguleringer av kjemikalier eller stille egne nasjonale krav til produkter. Nasjonale reguleringer slik som forbud eller merkekrav vil kunne være i strid med våre internasjonale forpliktelser. Samtidig vil det ha mindre effekt med tanke på beskyttelse av menneskers helse og miljøet, enn å være sterk pådriver internasjonalt som Norge er. Det går heller ikke raskere.Imidlertid kan forbrukere velge svanemerkede produkter. De inneholder ikke miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer, og er en generell hjelp til å velge miljøvennlige alternativer.Det er nedslående at noen miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer gjenfinnes i barn og unge i nivåer over det som anses som trygt. Samtidig viser Folkehelseinstituttets resultater at det har vært en nedgang i nivåene. Det viser at regulering hjelper. Jeg vil fortsette arbeidet, blant annet med å være pådriver for at ambisjonsnivået i forslaget om generelt forbud mot PFASer blir vedtatt og at reguleringen av hormonforstyrrende stoffer blir bedre.