Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:11 (2023-2024)
Innlevert: 01.10.2023
Sendt: 02.10.2023
Besvart: 09.10.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Tidligere i år tok jeg opp saksbehandlingstiden hos Statsforvalteren i Nordland, som særlig rammer oppdrettsnæringen. Statsråd Barh Eide viste i svar til meg 3. februar i år til en rekke tiltak som skulle bidra til å effektivisere saksbehandlingen. Dessverre går utviklingen i stikk motsatt retning, og utviklingen er forverret ila siste halve året.
Hva vil statsråden foreta seg for å sikre like muligheter for å utvikle ny næringsvirksomhet i Nordland som i resten av landet?

Begrunnelse

Sjømatnæringen er Nordlands største og viktigste næringsgrein. Nordlandskysten utgjør mer enn 1/4 av Norges kystlinje og er svært godt egnet for vekst og utvikling for denne næringen.
Flere aktører i oppdrettsnæringen i Nordland gir imidlertid uttrykk for stor frustrasjon overfor behandlingen de blir utsatt for fra Statsforvalteren i Nordland. Saksbehandlingstiden blir lengre og lengre. Et voldsomt miljøbyråkrati bruker svært lang tid på å behandle selv enkle og kurante søknader. Næringen opplever en svært dårlig dialog og kommunikasjon med Statsforvalteren i sjømat- og arealsaker. Noe som medfører at tid går tapt, planer må forskyves, kostnadene stiger og samfunnet går glipp av viktig verdiskaping og nye arbeidsplasser. Vi er vitne til at like saker i andre regioner får en kjapp og smidig behandling i motsetning tid praksisen i Nordland. For mange er det et stort paradoks at den institusjon som på vegne av staten skal kontrollere og sørge for at kommuner og andre aktører praktiserer lovverk korrekt selv ikke makter å gjennomføre en standard for god og effektiv saksbehandling.
Det er uholdbart at staten ved statsforvalteren opptrer svært forskjellig i ulike deler av landet, til stor ulempe for næringslivet i Nordland. Statsrådens oppfølging kan ikke måles i gode intensjoner men må måles i at saksbehandlingstiden faktisk går ned, tjenestene blir bedre, og at det sikres like statlige tjenester i hele landet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg viser til svaret jeg ga til Stortinget 3. februar. Jeg har også i brev til Stortinget besvart andre spørsmål om forvaltningens arbeid med sjømatnæringen, senest 26. september i år, og der understreket Stortingets og regjeringens mål om bærekraftig vekst for havbruksnæringen i Norge. Bærekraftig vekst innebærer at bransjens virksomhet må vurderes i en helhetlig sammenheng med andre samfunnsinteresser. Det er det statsforvalter og andre myndigheter har som oppgave å vurdere i sin saksbehandling. Disse vurderingene forutsetter at myndighetene har tilstrekkelige opplysninger i søknadene de behandler.
Riktig kunnskapsgrunnlag er avgjørende for riktige beslutninger. Vi får stadig ny kunnskap bl.a. om naturen i havet og fjordene våre. Eksempelvis har ny kunnskap om koraller og korallforekomster langs kysten og inne i fjordene våre, bl.a. i Nordland, medført behov for supplerende opplysninger fra næringen som søker om tillatelse til sjømatproduksjon. Det er også slik at når saker ligger hos statsforvalter fordi søknaden mangler viktige opplysninger kan det på statistikken se ut som lang saksbehandlingstid, mens det i realiteten er i påvente av nødvendige opplysninger fra oppdrettsselskap/søker.
Nordlandskysten er ettertraktet som område for sjømatproduksjon og Statsforvalteren i Nordland mottar betydelig flere saker om sjømatproduksjon til behandling enn de fleste andre fylkene. Det er riktig at Statsforvalteren i Nordland har hatt utfordringer med saksbehandlingskapasitet og saksbehandlingstid. Derfor har de styrket kapasiteten, og det jobbes med opplæring av flere nye medarbeidere slik at de kan bidra til kortere saksbehandlingstid.
God forståelse av regelverket ikke minst hos sjømatnæringen, er svært viktig for at vi alle skal få utført oppgavene våre på en mest mulig smidig måte. Miljødirektoratet har fulgt Statsforvalter i Nordland særlig tett dette året, og viser til at Statsforvalteren i Nordland har prioritert å arbeide med sakene. Basert på henvendelser fra næringen om regelverket og om ulik praksis kan det likevel synes som det er et udekket informasjonsbehov, og jeg har fått opplyst at Statsforvalter i Nordland vil invitere til en mer systematisk dialog med næringen.