Dag-Inge Ulstein (KrF): Vil utenriksministeren gi ordre om norsk ja-stemme når FNs 78. generalforsamling skal ta stilling til resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser, og vil hun ta politiske initiativer overfor andre NATO-land for å få flere av dem til å gå sammen om å stemme ja?
Begrunnelse
På FNs generalforsamling skal det i høst igjen stemmes over en årlig resolusjon om atomvåpens humanitære konsekvenser, som sier at atomvåpen har katastrofale konsekvenser, og at "av hensyn til selve menneskehetens overlevelse må atomvåpen aldri igjen bli brukt, under noen omstendighet".
Reaksjonene i norsk presse høsten 2022 på at Norge som en del av et mindretall av stater ikke stemte ja på denne resolusjonen, viser at det kan bli vanskelig for regjeringen å forklare en ny blank stemme. Dette understrekes av at vi lever i en tid med dyp bekymring for at Russlands krig i Ukraina kan eskalere til bruk av atomvåpen, og der trusler om bruk og ideen om bruk normaliseres. I Hurdalsplattformen har regjeringen dessuten lovet å fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser, og i hovedinstruksen for den norske delegasjonen til årets generalforsamling er det et prioritert innsatsområde å «fremme oppmerksomhet om de humanitære konsekvensene av atomvåpen». Når statsminister Jonas Gahr Støre i norske medier videre har vært tydelig på at atomvåpen aldri må brukes igjen, er det vanskelig å forsvare at Norge ikke kan stå for dette budskapet også i FN, sammen med et overveldende FN-flertall.
Utenriksdepartementet opplyste i 2022 at samhold i NATO var viktig for regjeringens stemmegiving på den aktuelle resolusjonen. Dette er imidlertid et anstrengt argument, all den tid G20-landenes ledere, herunder en rekke NATO-land, i 2022 og 2023 erklærte at «bruk eller trussel om bruk av atomvåpen er utillatelig». Videre stemte NATO-landene Hellas og Nord-Makedonia ja på resolusjonen i 2022, og ifølge norske sivilsamfunnsorganisasjoner som følger FNs generalforsamling kan Norge få med seg flere NATO-land på å stemme ja hvis regjeringen tar politisk initiativ til dette.
Selv om kjernefysisk avskrekking er viktig for NATO, er det også i alliansens interesse å samtidig forsvare og styrke tabuet mot bruk, for å redusere risiko. Ved å ikke støtte FN-resolusjonen som sier at atomvåpen aldri må brukes igjen, vil regjeringen tvert imot bidra til å svekke dette tabuet. Heller ikke NATO er tjent med det.