Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:14 (2023-2024)
Innlevert: 02.10.2023
Sendt: 03.10.2023
Besvart: 12.10.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Når kan vi forvente at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en oppsummering av kunnskapsinnhenting og utviklingstrekk, og vil statsråden sørge for at man gjør nødvendige endringer slik at personer som velger å jobbe hjemmefra av praktiske årsaker kan møte et regelverk som sørger for at de har tilfredsstillende yrkesskadeforsikringsdekning?

Begrunnelse

Da Stortinget behandlet Venstres representantforslag om mer frihet til å jobbe der du vil tidligere i år, ble det fattet følgende vedtak:
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, på et egnet tidspunkt, med en oppsummering av kunnskapsinnhentingen og om utviklingstrekk for hjemmekontor og stedsuavhengige arbeidsplasser i arbeidslivet samt en vurdering av behovet for ytterligere tiltak i lys av dette.
Nylig kunne man i Aftenposten lese at flere arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er bekymret over at yrkesskadelovgivningen ikke er tilfredsstillende for personer som jobber på hjemmekontor av praktiske årsaker. Organisasjonene anmodet om snarest å igangsette et arbeid for å oppdatere dagens regler om yrkesskade på hjemmekontor. I flere avgjørelser fra Trygderetten oppstilles et nødvendighetsvilkår for at arbeid på hjemmekontor skal være omfattet av regelverket om yrkesskader. Organisasjonene redegjør for at arbeidslivet er i endring etter pandemien og en stor gruppe mennesker har fortsatt å jobbe hjemmefra fordi det gir mer frihet og flere muligheter til en mer fleksibel arbeidshverdag. Om lag en million ansatte har i dag denne muligheten og de aller fleste arbeider trolig hjemmefra av praktiske årsaker. Den mangelfulle forsikringsdekningen er etter spørsmålsstillers syn et eksempel på at dagens regelverk ikke er tilpasset arbeidssituasjonen til en million ansatte. Det viser at det fortsatt er behov for å gjøre endringer for at regelverket skal være tilpasset dagens og fremtidens arbeidsliv.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Arbeidstakere skal ha en yrkesskadedekning tilpasset et moderne arbeidsliv i stadig endring, med mer digitale måter å jobbe på og økt bruk av hjemmekontor.
Arbeidstakere skal være sikret erstatning dersom de får en yrkesskade eller yrkessykdom. Dette gjelder også i et moderne arbeidsliv i stadig endring.
Vi har i dag en tosporet yrkesskadeordning; folketrygdlovens særytelser ved yrkesskade og yrkessykdom og en obligatorisk yrkesskadeforsikring der arbeidsgiver forsikrer sine ansatte. Arbeids- og velferdsetaten forvalter yrkesskadetrygden, mens arbeidsgivers forsikringsselskap administrerer yrkesskadeforsikringen. Etaten og forsikringsselskapet er ikke bundet av hverandres avgjørelser. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for folketrygdloven, mens ansvaret for yrkesskadeforsikringsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet.
Folketrygdlovens ordinære ytelser, særytelser ut over ordinært ytelsesnivå og erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap, er ment til sammen å sikre skadelidte full erstatning for økonomisk tap ved yrkesskade og yrkessykdom. Utgiftene finansieres over arbeidsgivers yrkesskadeskadeforsikringspremie, som også dekker en refusjon til Arbeids- og velferdsetaten som skal dekke statens utgifter til folketrygdens ytelser.
Hovedregelen både i yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikring er at arbeidstakere med fast arbeidssted (stasjonært arbeid) er yrkesskadedekket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dette speiler et sentralt hensyn bak yrkesskadereglene, som er å gi kompensasjon for den særlige risiko som antas å følge av det arbeidet man utfører – en risiko som arbeidsgiver kan forbygge.
Arbeidstakerne er likevel ikke uten yrkesskadedekning når de arbeider andre steder enn på fast arbeidssted, for eksempel på hjemmekontor. Skader som oppstår ved arbeid på hjemmekontor, kan på vilkår fastlagt i en omfattende trygderettspraksis, godkjennes som yrkesskade.
Departementet gikk våren 2020 ut med en presisering overfor NAV ifm. koronapandemien, som sikret yrkesskadedekning ved arbeid på hjemmekontor da Norge ble nedstengt med pålegg om hjemmekontor. Iht. departementets retningslinjer i brevet, er det tilstrekkelig for å være yrkesskadedekket på hjemmekontoret at arbeidet der skjer etter oppfordring eller pålegg fra arbeidsgiver. Disse retningslinjene gjelder fortsatt.
Jeg tilføyer i den forbindelse at Stortinget i vårsesjonen behandlet et representantforslag fra Venstre om mer frihet til å jobbe der du vil, jf. Dokument 8:34 S (2022–2023), Innst. 188 S (2022–2023). Venstre foreslo bl.a. at Stortinget skulle be regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre en stedsnøytral yrkesskadelovgivning. I innstillingen fremmet et mindretall bestående av komiteens medlemmer fra Høyre forslag om at Stortinget skulle be regjeringen tydeliggjøre dekningsområdet for yrkesskadeerstatning og sikre et tydelig regelverk for en stedsnøytral yrkesskadeforsikring.
Komiteen rådde i sin innstilling 14. februar 2023 Stortinget til å fatte følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, på et egnet tidspunkt, med en oppsummering av kunnskapsinnhentingen og om utviklingstrekk for hjemmekontor og stedsuavhengige arbeidsplasser i arbeidslivet, samt en vurdering av behovet for ytterligere tiltak i lys av dette. Stortinget fattet 21. februar 2023 vedtak 491 i samsvar med komiteens innstilling.
Som det framgår av svaret Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga på representant-forslaget har departementet fått gjennomført en større kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid. Kartleggingen viste at hjemmekontor gir fleksibilitet og kan utnytte restarbeidsevne, men også utfordre skillet mellom arbeidstid og fritid. Samtidig viste kartleggingen til dilemmaet mellom fleksibiliteten hjemmekontoret gir og hensynet til fellesskap og kulturbygging på arbeidsplassen. Kartleggingen var imidlertid begrenset til en tid hvor hjemmekontor i stor grad var pålagt, og den følges derfor videre opp i perioden 2021–2026 gjennom to hovedspor. For det første vil STAMI legge fram ny faktabok om arbeidsmiljø og helse i 2024 som vil inneholde analyser av hjemmekontor før og etter koronapandemien. For det andre gjennomfører Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet en utvidet kartlegging av konsekvenser ved hjemmekontor som er planlagt ferdigstilt i mars 2026. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
For fullstendighetens skyld vises også til en dom fra Hålogaland lagmannsrett 24. mars 2023 om yrkesskadedekningen ved hjemmekontor. Trygderettens kjennelse, som stadfestet NAVs avslagsvedtak, var bragt inn for lagmannsretten. Skadelidte arbeidet på hjemmekontor på skadedagen, og skadet seg på vei til bilen før hun skulle videre på jobb. Spørsmålet var om hun da var på reise mellom arbeidssteder, slik at yrkesskadedekningen var aktivert. Rettens flertall kom til arbeidet på hjemmekontor ikke var nødvendig på skadedagen. Konklusjonen var dermed at hun ikke var i yrkesskadedekket aktivitet på skadetidspunktet. Høyesteretts ankeutvalg besluttet 23. august 2023 at skadelidtes anke over dommen, ikke ble tillatt fremmet.
Etter mitt syn viser denne gjennomgangen at koronapandemien var en katalysator for et arbeidsliv i stadig utvikling og preget av nye måter å jobbe på samt økt digitalisering. Det oppstod dermed behov for å kartlegge hvordan yrkesskadedekningen ved arbeid på hjemmekontor fungerer og bør innrettes. I dialog med departementet har NAV gjennomført en slik kartlegging.
Parallelt med oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtaket, vurderes egnet måte og tidspunkt for å komme tilbake til spørsmålet om yrkesskadedekningen ved arbeid på hjemmekontor, og måter å involvere partene i arbeidslivet.