Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:28 (2023-2024)
Innlevert: 05.10.2023
Sendt: 05.10.2023
Besvart: 12.10.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Meiner statsråden det er i tråd med norsk parlamentarisk tradisjon at han let vere å endre retningslinene for utflytting av statlege arbeidsplassar fordi han "ikkje [ser] behov" for dette, når Stortinget eksplisitt har vedteke at retningslinene skal endrast?

Begrunnelse

I dokument nr. 15:2744 (2022-2023) blir statsråden spurt om når han har tenkt å følgje opp Stortingets vedtak nr. 667 (innst. 326 S (2022-2023), jf. dokument 8:162 S (2022-2023)). Vedtaket lyder som følgjer:

«Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres.»

Dette kom på bakgrunn av at regjeringa hadde endra desse retningslinene til følgjande formulering:

«Den statlige lokaliseringspolitikken skal, ved oppfølgingen av disse retningslinjene, medvirke til at nye og omlokaliserte statlige virksomheter i hovedsak blir lokalisert utenfor Oslo, sentrale kommuner i Oslo-området eller andre av de største byene.»

Etter at Stortinget gjorde sitt vedtak nr. 667, offentleggjorde regjeringa si nye distriktsmelding. I denne heiter det:

«Regjeringa ynskjer derfor at nye og omlokaliserte statlege verksemder i hovudsak blir lokaliserte utanfor Oslo, sentrale kommunar i Oslo-området eller andre av dei største byane.»

Med andre ord held regjeringa seg framleis med nøyaktig den same formuleringa i retningslinene som Stortinget eksplisitt har bede regjeringa om å endre.

I sitt svar til spørsmålet frå stortingsrepresentant Njåstad (dokument nr. 15:2744) forklarer statsråd Gjelsvik dette slik:

"Ei sidestilling av Oslo med andre større byar i Noreg har aldri vore praktisert ved bruk av retningslinjene. Det vil heller ikkje gjerast framover. Praktiseringa av retningslinjene vil framleis vere slik at ein vurderer Oslo og dei andre større byane i kvar einskild sak, ut frå mål og krav i retningslinjene og kva statleg verksemd det er tale om. Eg ser ikkje behov for å endre retningslinjene som følgje av vedtaket i Stortinget."

Her misforstår statsråden Stortinget sitt vedtak. Stortingsvedtak 667 går ikkje ut på at regjeringa skal endre praktiseringa av retningslinene, det går ut på at regjeringa skal endre sjølve retningslinene, jf. formuleringa "i retningslinjene".
Spørsmålet blir då kva grunnlag statsråden har for å tolke stortingsvedtak 667 på ein måte som er i strid med både den direkte ordlyden og ei naturleg språkleg forståing av teksten.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Det er i tråd med god norsk parlamentarisk tradisjon å forhalde seg til kva Stortinget faktisk har oppmoda regjeringa om. Stortinget ber i oppmodingsvedtak nr. 667 om at «regjeringen i retningslinjene ikke sidestiller større byer og byområde med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres». Ei sidestilling av Oslo med andre større byar i Noreg har aldri har vore praktisert ved bruk av retningslinjene. Dette vil heller ikkje blir gjort framover.
Kvar einskild sak etter retningslinjene skal vurderast for seg, og det skal i kvar sak vurderast tre ulike lokaliseringsalternativ der omsynet til lokaliseringspolitiske og sektorpolitiske mål blir sett i samanheng. Kravet i retningslinjene om at eitt alternativ i sentralitet 3-6 skal vurderast, vil ivareta at ein alltid vurderer moglegheitene for å lokalisere statleg verksemder i mindre sentrale kommunar. Samstundes vil omsyn som talar for lokalisering i større byar også bli synleggjort i utgreiinga. I vurderingane og avvegingane av sektorpolitiske og lokaliseringspolitiske mål vil Oslo korne i ei anna stilling enn dei andre større byane, mellom anna med omsyn til storleik på arbeidsmarknaden.