Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:36 (2023-2024)
Innlevert: 05.10.2023
Sendt: 05.10.2023
Besvart: 20.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Er det et mål for regjeringen å holde politidekningen i Norge over 2 politifolk per 1 000 innbyggere, og kan statsråden garantere at regjeringen ikke vil tillate politidekningen å falle under 2 per 1 000?

Begrunnelse

Fra august 2021 til august 2023 har det blitt over 200 færre politifolk i Norge. Siden befolkningstallet i Norge har økt, betyr det at politidekningen i dag er lavere enn da Støre-regjeringen tiltrådte. Det er alvorlig og en svekkelse av politiberedskapen i Norge. I opposisjon ba Senterpartiet om garanti for at målet om 2 politifolk per 1 000 innbyggere ville nås i løpet av 2020 (et mål som ble nådd på grunn av Solberg-regjeringens historiske satsning på politiet), ref. Dokument nr. 15:2148 (2019-2020). Slik situasjonen har blitt med kutt og nedbemanning i politiet på Senterpartiets vakt, ser spørsmålsstiller behov for en garanti på regjeringen ikke vil tillate politidekning på UNDER 2 politifolk per 1 000 innbyggere.
Spørsmålsstiller registrerer for øvrig at det er forskjell på det regjeringspartiene var opptatt av i opposisjon og det de gjennomfører i regjering. Viser blant annet til innstilling fra justiskomiteen om Politimeldingen – et politi for fremtiden, hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet mfl. blant annet skriver følgende:

«Målet om 2 politifolk per 1 000 innbyggere innen 2020 er ifølge politimeldingen et minimum for å «sikre en forsvarlig polititjeneste» i nåtid. Flertallet er positiv til måltallet, men vil hevde at det er behov for en ny analyse med anbefalinger som ser på behovet videre.
[…]
Flertallet vil vise til at i land som i lengre tid har hatt det kriminalitetsbildet vi nå møter, ligger politidekningen mellom 3 og 3,5 politiårsverk per 1 000 innbyggere. Dette gjelder blant annet Tyskland, Østerrike, Nederland, Belgia og Frankrike (Eurostat-tall for 2016), mens de sørlige europeiske landene ligger adskillig høyere. Norges mål om 2,0 politiårsverk per 1 000 er således lavt i europeisk sammenheng, og ikke noe å slå seg til ro med. Flertallet mener det er behov for å fortsette å øke politidekningen og den totale politikraften.»

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Mitt mål er at vi får flere politifolk, og at vi får flere politistudenter i jobb. For to år siden visste vi ikke at krigen i Ukraina skulle bidra til en kostnadsvekst som har påvirket budsjettet i politiet, andre deler av offentlig sektor, og lommeboka til folk. Vi visste heller ikke at vi på dette tidspunktet skulle få mer enn 60 000 flyktninger til Norge.
Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen har foreslått å øke politibudsjettet i 2024, og også tidligere har bevilget ekstra til politiet, blant annet årets reviderte nasjonalbudsjett hvor vi økte bevilgningen med 550 mill. kroner og i Prop. 78 S (2021-2022) hvor vi økte bevilgningen til håndtering av ankomster fra Ukraina og til å øke kapasiteten til å avdekke sammensatte trusler og etterretning i Norge.
Jeg vil ellers bemerke at sammenligningen med måltall i andre land kan være misvisende, fordi andre land har andre kriterier for hva som regnes inn i sine måltall. Utdanningen for politifolk i andre land kan også være mer begrenset enn vår treårige bachelorutdanning. Til sammenligning har det blitt flere som jobber i politiet i Norge de siste to årene (september 2021 – september 2023), selv om det er noen færre med politiutdanning. I Norge regner vi likevel ikke sivile inn i måltallet. Jeg mener like fullt det er en viktig målsetning å få flere med politiutdanning i politidistriktene.