Erlend Larsen (H): Hva vil statsråden gjøre for å ivareta pasientenes beste samtidig som flygernes situasjon avklares?
Begrunnelse
De fleste av våre sykehus har ikke landingsplasser tilpasset og godkjent for redningshelikoptrene SAR Queen. I mellomtiden flyr 330-skvadron redningsoppdrag med kritisk skadde eller syke pasienter som har behov for umiddelbar behandling.
I dag velger flygere å lande på ikke-godkjente landingsplasser med utgangspunkt i nødretten. Dersom det skjer en ulykke eller et uhell i forbindelse med flygningen risikerer fartøysjefen å bli tiltalt for de skadene hen risikerer å påføre andre eller annen persons eiendom.
Flygerne skal konsentrere seg om sikker flygning. Samtidig har de med pasienter hvor det står om liv. Påfører flygerne andre skade, vil fartøysjefen bli juridisk vurdert i etterpåklokskapens lys. Fartøysjefen vil bli vurdert i en situasjon hvor påtalemyndigheten har betydelig større kunnskapsgrunnlag enn flygerne hadde da de valgte å begrunne en landing som i ettertid blir vurdert til å ha vært ulovlig.
Vurderingene flygerne må gjennomføre mens de flyr fra skadestedet skaper en usikkerhet rundt deres egne interesser om å unngå å bli straffeforfulgt, noe som lett kan ende med at de blir fradømt flysertifikatene og med det retten til å fly. Det at vi fortsatt ikke har tilpasset sykehusene landingsplass godkjent for SAR Queen skaper et unødvendig stress, noe som reduserer flysikkerheten.
Som følge av at vi ikke har oppgradert landingsplassene, vil flygerne måtte vurdere hva som er til det beste for pasienten opp mot hva som er best for fartøysjefen. I noen tilfeller vil pasienter kunne tape denne vurderingen, med livet som risiko.
I dag er det noen flygere som bruker nødretten når de mener det lar seg forsvare, samtidig som andre flygere unnlater å lande ved sykehusene, og sånn sett aksepterer økt risiko for pasientene.