Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:54 (2023-2024)
Innlevert: 08.10.2023
Sendt: 09.10.2023
Besvart: 16.10.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Vil den kommende forskriften ta hensyn til bredden av etablerings- og konkurransehindre innen tilgang til eiendom?

Begrunnelse

Tilgang til attraktive butikklokaler regnes er et viktig etableringshinder i norsk dagligvarebransje. Oslo Economics utredet etableringshindre i norsk dagligvarebransje i 2017. De konkluderte med at stordriftsfordeler i innkjøp og innkjøpsbetingelser trolig var det viktigste etableringshinderet. Mangel på attraktive butikklokaler ble nevnt som et annet sentralt etableringshinder. Dette understrekes av erfaringene til dagligvarekjeden Iceland, som nå har redusert sine butikker til én.
Med utgangspunkt i Stortingets vedtak, har regjeringen sendt på høring et forslag om forskrift mot negative servitutter og eksklusive leieavtaler i dagligvaremarkedet. Høringsrunden er avsluttet, og departementet har varslet at ny forskrift trer i kraft ved årsskiftet.
I høringsrunden ble det pekt på at faktagrunnlaget regjeringen tok utgangspunkt i var mangelfullt og til dels feil. Følgelig er det er grunn til å se bredere på hvilke forhold som begrenser tilgangen til attraktive lokaler, og dermed hvilke grep som må gjøres for å bedre tilgangen til attraktive lokaler og dermed konkurransen.
Etablerings- og konkurransehindre kan også være kommunale arealplaner, noe Konkurransetilsynet har påpekt ved flere anledninger. Det kan være opptrinnsretter, som er en førsterett til å leie et lokale på et fremtidig tidspunkt hvor det aktuelle lokalet blir ledig – typisk når nåværende leieforforhold løper ut. Det er kjent gjennom media at eksempelvis NorgesGruppen kan overta en betydelig andel av konkurrentenes lokaler gjennom slike. Opsjonsavtaler om fremtidig kjøp, feste eller leie av eiendom kan også være et etableringshinder. Dette må legges til grunn for at en forskrift skal ivareta Stortingets intensjon med vedtaket i 2022.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Tilgang på gode butikklokaler er sentralt for å konkurrere effektivt i dagligvaremarkedet. Nordmenn handler lite og ofte, og tilgang til butikklokaler nær bo- og arbeidsplasser er derfor ekstra viktig. Regjeringen har lenge vært opptatt problemstillingen, og allerede 10. mai 2022 varslet jeg at regjeringen ville sende på høring et forslag om å forby dagligvarekjedene praksis som hindrer konkurrenter i å ta i bruk lokaler som er egnet til dagligvarevirksomhet.
I anmodningsvedtak nr. 609 av 31. mai ba Stortinget regjeringen om å «vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.» Dette vedtaket har regjeringen fulgt opp, og en forskrift som forbyr nettopp slike servitutter vil etter planen tre i kraft fra 1. januar 2024.
Representanten viser til at årsakene til at manglende tilgang på egnede butikklokaler er en etableringshindring, ikke alene skyldes negative servitutter. Det er jeg enig i. Også eksklusivitetsklausuler i leiekontrakter og opptrinnsretter kan bidra til å forsterke denne etableringshindringen. Forskriften er imidlertid kun rettet mot negative servitutter.
Årsaken til det er hovedsakelig at den kartleggingen Konkurransetilsynet foretok i 2021 ikke ga den samme oversikten over bruken av eksklusivitetsavtaler, opptrinnsretter, eller tilsvarende mekanismer og praksis, som den ga av omfanget av negative servitutter. Det innebærer at vi ikke har et forsvarlig kunnskapsgrunnlag for å iverksette aktuelle tiltak for å regulere denne praksisen nå. Jeg er opptatt av å ikke bare treffe tiltak, men å treffe riktige tiltak. Hvis vi hadde forsøkt å regulere disse forholdene uten å ha et klart bilde av omfanget og måten de påvirker det aktuelle markedet, kan tiltakene vi innfører ende opp med å svekke konkurransen, framfor å styrke den. Det er ingen tjent med, aller minst norske dagligvarekunder. Jeg er enig i at vi må se på bredden av årsaker, slik representanten etterspør, men jeg vil ikke innføre forskrifter med uforutsigbare effekter før vi vet mer omfanget av utfordringene eventuelle tiltak er ment å løse.
Representanten sier at en forskrift som ikke tar innover seg hele bredden av etablerings- og konkurransehindre ikke vil følge opp intensjonen med Stortingets vedtak av mai 2022. Ettersom forskriften om forbud mot negative servitutter helt klart følger opp anmodningsvedtak nr. 609 av 31. mai 2022 som etterspurte en slik forskrift, antar jeg at representanten sikter til den samlede intensjonen bak samtlige av anmodningsvedtakene, nemlig å bedre konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Jeg har tidligere rapportert til Stortinget om regjeringens arbeid med å styrke konkurransen i dagligvarebransjen. Dette arbeidet prioriterer vi svært høyt, og vi har iverksatt historisk mange tiltak for nettopp å bedre konkurranseforholdene i bransjen.
Regjeringens tipunktsplan oppsummerer tiltakene regjeringen har iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen. Jeg er opptatt av å gjøre et grundig arbeid, slik at vi vet hvilke tiltak som faktisk virker og hvilke som ikke virker. For at tiltakene skal bli så gode og effektive som mulig, har regjeringen i dette arbeidet satt i gang flere utredninger. Disse skal gi bedre kunnskap om konkurranseforholdene og bidra til at tiltakene ikke får uheldige konsekvenser. Som omfanget og bredden av tiltakene i vår tipunktsplan viser er konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen komplekse og sammensatte, det er ingen enkelttiltak som vil løse alle utfordringene, og det er nødvendig at vi vurderer dette fra flere kanter. I sum mener jeg at tiltakene over tid vil kunne bidra til mer konkurranse, lavere priser og bedre utvalg i dagligvarebransjen.