Kari Elisabeth Kaski (SV): I statsbudsjettet 2024 står det at plastforurensing er beregnet å øke betraktelig i Norge og globalt om man ikke iverksetter tiltak. Skattedirektoratet leverte i juni et kunnskapsgrunnlag til Finansdepartementet om utformingen av en avgift på plastemballasje.
Kan jeg derfor be om en redegjørelse for regjeringens arbeid med en mulig avgift på plastemballasje?
Begrunnelse
Med dagens utvikling vil produksjonen av plast mer enn dobles innen 2040 og mengden plast i havet vil kunne tredobles innen samme tid. Dette vil også føre til mer klimagassutslipp som følge av økt produksjon og forbrenning.
Emballasje er den produktgruppen som bruker mest plast og den utgjør hele 40 % av avfallet i Norge. Bare 24 % av plastemballasje gjenvinnes. Mesteparten brennes, og litt havner i naturen eller på deponi.
Plast er et forsøplings- og klimaproblem, men det kan også være helseskadelig. Plast er en av flere kilder til miljøgifter i kroppen, blant annet for kjemikalet BPA. Folkehelseinstituttet publiserte nylig en rapport som viste at 99,6 % av alle norske barn har for høye nivåer BPA i urinen en det den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet anser som trygt. En annen fersk studie av plastemballasjes kjemiske sammensetning viste at denne inneholder kjemikalier som kan forstyrre hormonsystemet og forbrenningen vår. Studiet støtter tanken om at plastprodukter designet for mat kan ikke regnes som trygge.
Dette er gode grunner til å redusere bruken av unødvendig plastemballasje i Norge og det virker åpenbart å starte med å avgiftsbelegge en av de mest problematiske produktkategoriene.