Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:99 (2023-2024)
Innlevert: 12.10.2023
Sendt: 12.10.2023
Besvart: 16.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Foreligger det et rettsgrunnlag som forhindrer statsråden fra å besvare spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 30 eller er nektelsen av å besvare spørsmålet forankret i Stortingets forretningsorden § 70, og kan statsråden i det minste opplyse om vedkommende – etter det justismyndighetene kjenner til – går fri i på norsk jord i dag eller ikke?

Begrunnelse

Det vises til mitt skriftlige spørsmål nr. 30 med videre henvisninger, og til at statsråden den 10.10.23 nekter å besvare spørsmålet. Det er i besvarelsen ikke vist til at noe konkret rettsgrunnlag forhindrer statsråden fra å besvare Stortingets spørsmål, men det gis følgende begrunnelse for nektelsen:

«Når spørsmålet som stilles gjelder konkrete opplysninger i tilknytning til en straffesak kan jeg som justisminister imidlertid ikke besvare disse. Dette gjelder både norske og utenlandske straffesaker. I en sak som denne, hvor gjennomføring av soning av ilagt fengselsstraff vil kunne avhenge av internasjonalt samarbeid, vil hensynet til utenlandsk myndighet, herunder etterforskningstaktiske hensyn, være til hinder for å bekrefte eller avkrefte den typen opplysninger stortingsrepresentanten etterspør.»

Det vises videre til at det rundt utleveringssaken til en av de andre domfelte i det aktuelle sakskomplekset – Najumuddin Faraj Ahmad (Mulla Krekar) – var stor grad av åpenhet rundt utleveringsprosessen. Det bes derfor besvart om det foreligger et rettsgrunnlag som forhindrer statsråden fra å besvare spørsmål nr. 30, eller om nektelsen av å besvare spørsmålet er forankret i den generelle nektelsesadgangen i Stortingets forretningsorden § 70 (2) annet punktum. Videre bes det om at statsråden i det minste kan opplyse om vedkommende – etter de opplysninger justismyndighetene har – går fri på norsk jord i dag eller ikke.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mine tidligere svar på representantens skriftlige spørsmål nr. 30 (2023-2024) og nr. 3241 (2022-2023).
Justismyndighetene opplyser normalt ikke om en person er etterlyst og/eller begjært utlevert/overlevert. Dette gjelder både i norske og utenlandske straffesaker. I de aller fleste saker gis det ikke innsyn i denne typen anmodninger og det gis heller ikke opplysninger om man har mottatt slike anmodninger, hverken til offentligheten eller til den anmodningen retter seg mot. Offentliggjøring av slik informasjon vil kunne medføre at formålet med anmodningen (utlevering/overlevering) ikke kan gjennomføres. Typisk ved at en person som er etterlyst, eller som er eller vil bli begjært utlevert/overlevert, kan benytte slik informasjon til å unndra seg utlevering/overlevering. I saker hvor en person er offentlig etterlyst, eller informasjon rundt en overleverings-/utleveringssak allerede er kjent, stiller det seg naturligvis annerledes.
På det tidspunkt norske myndigheter mottar en utleverings-/overleveringsbegjæring opprettes det en sak hos norsk politi- og påtalemyndighet for håndtering av anmodningen. Etter politiregisterloven § 23 annet ledd har enhver som er ansatt i eller som utfører tjeneste eller arbeid for politiet og påtalemyndigheten taushetsplikt om opplysninger som det av hensyn til etterforskningen i den enkelte sak er nødvendig å holde hemmelig.
Videre er det slik at norske myndigheter mottar denne typen opplysninger fra andre lands myndigheter under forutsetning av at de ikke skal offentliggjøres.
Som justisminister kan jeg ikke besvare et spørsmål som vil kunne innebære å utlevere opplysninger om utenlandske myndigheters straffesaksbehandling, og kan heller ikke kommentere de vurderingene som er gjort av italiensk påtalemyndighet i denne saken. Som nevnt i mitt svar på representantens skriftlige spørsmål nr. 3241, så reguleres overlevering av lovbrytere mellom Norge og Italia av arrestordreavtalen mellom EU og Norge. Denne er implementert i norsk lov gjennom arrestordreloven (lov 20. januar 2012). Det fremgår av denne at overleveringssaker etter denne avtalen håndteres utelukkende av påtalemyndigheten og domstolene. Departementet er ikke involvert i eller har noen rolle i disse enkeltsakene. Videre gjentar jeg at jeg som justis- og beredskapsminister hverken kan gå inn i eller kommentere konkrete straffesaker.
Det gjelder både norske og utenlandske straffesaker. Jeg kan heller ikke kommentere enkeltsaker knyttet til eventuelle sikkerhetstrusler.