Skriftlig spørsmål fra Carina Thorvaldsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:100 (2023-2024)
Innlevert: 12.10.2023
Sendt: 12.10.2023
Besvart: 17.10.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Carina Thorvaldsen (FrP)

Spørsmål

Carina Thorvaldsen (FrP): Mener statsråden at det er forsvarlig å vente enda et år med å få på plass en tilstrekkelig og treffsikker finansiering av fødselsomsorgen?

Begrunnelse

Vi har de siste månedene kunne lese flere tragiske historier om foreldre som har opplevd det verste man kan tenke seg, nemlig å miste et barn ved fødsel. Felles for flere av disse historiene er at dødsfallene med stor sannsynlighet kunne vært unngått dersom man hadde hatt tilstrekkelig antall jordmødre på jobb, ikke bare i de travleste ukene i løpet av året, men hele tiden. Rekrutteringen av jordmødre er utfordrende. Flere orker ikke lenger å stå i jobben grunnet det høye arbeidspresset, noe som er svært alvorlig for ivaretakelsen av gravide og fødende.
Dessverre ser vi ofte at fødetilbud gjerne er det første som kuttes ved sykehus som har trang økonomi og er nødt til å spare penger. Dette går hardt utover fødende kvinner, og det kan bidra til at færre ønsker å få barn.
For mange gravide er det også stor usikkerhet knyttet til å rekke frem til sykehuset i tide. Norge er et langstrakt land med lange avstander og for mange fødende er dette et uromoment som påvirker dem negativt psykisk. Blant annet i Vest-Telemark ser vi stadig gravide som ikke rekker frem til sykehuset og må føde i ambulansen, noe som kan bli fatalt dersom det oppstår komplikasjoner under fødselen og som viser oss at også følgetjenestene i distriktene må prioriteres.
Det er uheldig at tiden før fødsel for mange blir en stressende og utrygg periode hvor man er redd for å ikke nå frem i tide når fødselen er i gang eller bekymrer seg for om det er tilstrekkelig antall jordmødre på jobb for å bistå i fødselen. Vi vet at god og riktig oppfølging er blant faktorene som virker forebyggende på fødselsdepresjon og psykiske plager hos mødre, og med tanke på hvilke negative konsekvenser fødselsdepresjon også kan ha på tilknytning til og utvikling hos barnet, blir tilstrekkelig finansiering av fødselsomsorgen enda viktigere.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg vil understreke at det er trygt å føde i Norge. Selv om vi har et godt føde- og barseltilbud, kan det bli bedre. Dette jobber vi med hver dag. Regjeringen har satt i gang et arbeid om en helhetlig føde- og barselomsorg. Det omfatter blant annet bemanning, følgetjeneste og finansiering.
Som representanten Thorvaldsen påpeker, er tilgang til fagfolk den største utfordringen framover. Arbeidet for å utdanne, rekruttere, gi tilbud om kompetanseutvikling og andre tiltak for å beholde fagfolkene i tjenesten er i gang. Det er bevilget midler til 300 nye studieplasser i sykepleie. I tillegg er universiteter og høyskoler bedt om å omdisponere 200 studieplasser til sykepleierutdanning innenfor egen budsjettramme. Vi har opprettet 45 nye studieplasser innen medisin i Tromsø som skal bidra til bedre legedekning i nord.
Vi har også bedt sykehusene om å øke antall utdanningsstillinger for sentrale sykepleiergrupper, inkludert jordmødre. Det er bevilget til sammen 224 millioner kroner til formålet i 2023.
Jeg mener vi også må se på hvordan fagfolkene får brukt kompetansen og tiden sin på best mulig måte i arbeidshverdagen, for eksempel gjennom bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner om jordmor-ressurser.
Representanten spør hva som gjøres for å få på plass en tilstrekkelig og treffsikker finansiering av fødselsomsorgen. De regionale helseforetakene er pålagt sørge for-ansvaret for spesialisthelsetjenester innenfor de bevilgninger og rammebetingelser som Stortinget vedtar. Det er en integrert del av de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar å beslutte hensiktsmessig organisering og finansiering av tjenestene de har ansvar for. Spesialisthelsetjenesten er i all hovedsak finansiert gjennom basisbevilgning og innsatsstyrt finansiering. Innsatsstyrt finansiering utbetales fra staten til de regionale helseforetakene. Finansieringen av føde- og barselavdelinger vil avhenge av hvordan innsatsstyrt finansiering og øvrige midler viderefordeles til utøvende virksomheter.
Vi lytter til innspillene om at finansieringen for fødselsomsorgen ikke synes å treffe godt nok, og har allerede tatt flere grep og vurderer finansieringen av sykehusene mer generelt. Fagfolkene må få tid og tillit til å utføre oppgavene de er satt til å gjøre. Fra 2023 reduserte vi andelen innsatsstyring finansiering fra 50 til 40 prosent. Dette kan gjøre det enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF. Helsedirektoratet har justert og utviklet innsatsstyrt finansiering innen fødselsområdet for at ordningen skal gi et riktigere bilde av kompleksitet og ressursbruk for ulike typer fødsler og behandlingsforløp. Jeg har også gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå finansieringen av fødselsomsorgen i egne helseforetak og vurdere tiltak.
Vi styrker også den generelle sykehusøkonomien. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til sykehus med om lag 2,2 milliarder kroner fra 2023 til 2024. Økningen kommer i tillegg til en videreføring av 4,7 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett 2023.
Regjeringen har således satt i verk flere tiltak om finansieringen av fødselsomsorgen, som representanten Thorvaldsen etterspør. Regjeringen legger fram arbeidet med den helhetlige føde- og barselomsorgen i vinter, som del av Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Jeg ser fram til å legge planen fram for Stortinget og til diskusjonene om retningen for vår felles helsetjeneste og den helhetlig føde- og barselomsorgen.