Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:112 (2023-2024) Innlevert: 13.10.2023 Sendt: 13.10.2023 Besvart: 20.10.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Mímir Kristjánsson (R): Hvorfor blir ikke toleransebeløpet for offentlig AFP regulert?
Jeg har blitt kontaktet av en pensjonist som reagerer på at hun ikke kan tjene mer enn 15.000 kroner i året før hennes AFP-pensjon blir avkortet. Med tanke på de siste års prisstigning, er beløpet reelt sett langt lavere enn tidligere.
Tonje Brenna: I forbindelse med innføringen av pensjonsreformen, ble AFP i privat sektor gjort om i 2011. Ordningen ble endret fra en tidligpensjonsordning til en ordning med livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden der pensjonen ikke avkortes for arbeidsinntekt. Ansatte i offentlig sektor beholdt AFP-ordningen som en tidligpensjonsordning i perioden 62–67 år. Videreføringen innebar at pensjonen skal inntektsavkortes. Senere er det bestemt at offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere, skal ha AFP som tilsvarer det som gjelder i privat sektor. AFP for offentlig ansatte født før 1963 er nå under utfasing. Denne ordningen er basert på forutsetningen om at pensjonen kommer i stedet for lønn, ikke i tillegg til lønnen. Dersom både pensjon og lønn skal kunne mottas samtidig slik som for dem som er født etter 1962, kreves det endringer i beregningsmåten for pensjonen. Inntektsprøvingen av offentlig AFP skjer på den måten at AFP-mottakeren melder antatt arbeidsinntekt til pensjonsinnretningen. AFP fra Statens pensjonskasse avkortes dersom arbeidsinntekten er 15 000 kroner eller mer (toleransebeløp). Når skatteoppgjøret for den enkelte inntektsår er fastsatt, skal det skje et etteroppgjør dersom avviket mellom faktisk og tidligere oppgitt inntekt utgjør mer enn 15 000 kroner (også kalt toleransebeløp). Dersom arbeidsinntekten overstiger toleransebeløpet, skal hele arbeidsinntekten avkorte pensjonen, ikke bare det som overstiger toleransebeløpet. Dagens regler for inntektsprøving av AFP ble innført 1. august 2000 både for privat og offentlig AFP. For privat AFP skjedde endringen som følge av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 60 (1998–1999) i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. Forslaget baserte seg på forslag fra Førtidspensjonsutvalget, jf. NOU 1998:19 Fleksibel pensjonering. Forslaget ble også fulgt opp til å gjelde for offentlig AFP. Reglene er basert på et pro-rata-prinsipp. Det innebærer at pensjonen reduseres med samme prosentsats som arbeidsinntekten utgjør av tidligere arbeidsinntekt. Dersom inntekten reduseres til for eksempel 60 prosent av tidligere inntekt, skal vedkommende motta 40 prosent av full pensjon. I prinsippet skal pensjonen avkortes allerede fra første krone. Av administrative grunner ble det innført et toleransebeløp slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke får betydning for pensjonsutbetalingen. I Ot.prp. nr. 60 (1998–1999) kapittel 7.1 ble det gitt følgende omtale av toleransebeløpet: «Rikstrygdeverket gir i si høyringsfråsegn uttrykk for behovet for å avgrense talet på etterkontrollar og avrekningar talar for litt romslege toleransegrenser for endring av pensjonar og ved avrekning og etteroppgjer i sakane. Rikstrygdeverket meiner at det må fastsetjast eit nedre inntektsnivå for at det i det heile tatt blir aktuelt å avkorte pensjonen. På den andre sida viser Rikstrygdeverket til at ei friinntekt på 1/2 G i eit pro rata-system framleis inneber at pensjonistane klart tener på å ta ut delpensjon. Departementet er enig i at eit toleransebeløp for når det blir naudsynt å foreta avkorting og etteroppgjer må vere langt lågare enn 1/2 G.Departementet meiner at spørsmåla om ved kva for inntektsnivå det bør vere aktuelt å avkorte pensjonen, ved kva for avvik i høve til oppgitt inntekt det blir naudsynt med endringar av løpande pensjon og om etteroppgjeret, er viktig – både for den einskilde pensjonist, for trygdeetaten og for dei pensjonskassene som skal administrere ordninga. Desse spørsmåla vil bli nærmare regulert i forskrift, men er likevel føremålstenleg å omtale nærmare her.Departementet legg til grunn at det ikkje skal gjerast reduksjon i pensjonsutbetalingane når inntekta ved sidan av pensjonen er låg, til dømes lågare enn 4000 kroner per kalenderår.»Toleransebeløpet ble satt til 4 000 kr da det ble innført fra 1. august 2000. Med virkning fra 1. januar 2002 ble toleransebeløpet økt til 15 000 kr. Det skjedde på bakgrunn av en anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002. Det vises til vedlagte omtale for kapittel 666 om AFP i St.prp. nr. 63 (2001–2002) side 46–49 og Innst. S. nr. 255 (2001–2002) side 98–101. En årlig regulering av toleransebeløpet var ikke blant alternativene som her ble vurdert. For medlemmer av Statens pensjonskasse er toleransebeløpet fastsatt i forskrift. I KS’ tariffområde er toleransebeløpet tariffestet. I KS-området er toleransebeløpet satt til 30 000 kr med virkning fra 1. januar 2002. En forskjell mellom statlig og kommunal sektor, er at i kommunal sektor gjelder toleransebeløpet for AFP i perioden 62–65 år, mens i staten gjelder beløpet i hele AFP-perioden 62–67 år. AFP for arbeidstakere i kommunal sektor vil i perioden 65–67 år være inntektsprøvet etter reglene for ordinær alderspensjon. En økning av toleransebeløpet kan gi insentiver til å ta ut pensjonen tidligere enn planlagt, for så å kunne kombinere pensjon og arbeidsinntekt. Dette er uheldig. Økt toleransebeløp gjør også at terskelvirkningen av at arbeidsinntekten overstiger toleransebeløpet, øker med toleransebeløpets størrelse. Som nevnt ovenfor vil hele arbeidsinntekten avkorte pensjonen dersom den overstiger toleransebeløpet, ikke bare inntekten som overstiger toleransebeløpet.