Terje Halleland (FrP): Hvor mye merinntekter har staten fra høyere kraftpriser gjennom prissmitten fra EUs kvotesystem, og hvor stor kostnad er det for staten å opprettholde CO₂-kompensasjonsordningen?
Begrunnelse
Kraftkrevende industri i Norge som er utsatt for såkalt karbonlekkasje, kan få økonomisk kompensasjon gjennom CO₂-kompensasjonsordningen. Denne ordningen er etablert fordi norske kraftpriser påvirkes av europeiske kraftpriser, da den europeiske kraften i stor grad produseres i kull- eller gasskraftverk, og har utslipp av CO₂ og blir dyrere da produsenten må kjøpe kvoter for sine utslipp av CO₂.
Norge har en betydelig prosessindustri på grunn av vår rene vannkraft, og har benyttet ordningen med CO₂-kompensasjon for å sikre industrien konkurranseevne og hindre at industribedrifter heller legger sin produksjon til land uten eller med en dårligere klimapolitikk.
I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å nesten doble kvoteprisgulvet i ordningen fra 200 kr til 375 kroner pr. tonn. Kuttet skal gjelde fra 1. jan. 2023 og vil dermed også ha tilbakevirkende kraft, samtidig er kvoteprisen og prissmitten fra europeiske kraftpriser større enn noen gang.