Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:135 (2023-2024)
Innlevert: 16.10.2023
Sendt: 16.10.2023
Besvart: 20.10.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Vil statsråden sørgja for å skjerma frivilligheita slik at når lokale organisasjonar som er registrerte i Frivilligregisteret og som ikkje har tilsett dagleg leiar, inngår avtale med kjøp av instruksjon, foredrag eller leiing for å realisera det ideelle formålet med organisasjonen, skal det normalt reknast for å vera hovudsakleg sannsynleg at det ligg føre eit sjølvstendig oppdragsforhold?

Begrunnelse

Frå 1. januar 2024 trer det i kraft nye lovendringar som inneber endringar i arbeidsgivaromgrepet. I høyringsrundane har det vore uttrykt bekymring frå frivilligheita. Lovforslaget avgrensar moglegheita for midlertidighet og sjølvstendige honorarkontraktar. Dette rammar korpsrørsla hardt, og frivillig kulturliv i samband med at dei opplever å bli påtvinga arbeidsgivaransvar for dirigentar og instruktørar. Dei er bekymra for at det bli endå vanskelegare å rekruttera frivillige inn i korpsstyra viss ei slik ordning blir innført. Dei er også bekymra for at kostnadene det ekstra arbeidsgivaransvaret medfører kan gi redusert aktivitetsnivå og at ein manglar både ressursar og kompetanse for å følgja opp arbeidsgivaransvaret dei opplever å påleggjast.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det vedtatt flere endringer i arbeidsmiljøloven som trer i kraft 1. januar 2024, blant annet i lovens arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrep.
Bakgrunnen for endringene i arbeidstakerbegrepet er at det er en del personer som blir klassifisert som oppdragstakere selv om de i realiteten er arbeidstakere. Lovendringene skal bidra til at de som reelt sett er arbeidstakere blir klassifisert som dette.
Hvorvidt man er å anse som arbeidstaker avgjøres etter en konkret og helhetlig vurdering i det enkelte tilfelle, der flere momenter spiller inn. Dette gjelder fortsatt, men endringene innebærer en tydeliggjøring av arbeidstakerbegrepet, slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir klarere. Dette er blant annet gjort ved å ta inn de tre mest sentrale momentene som skal vektlegges i vurderingen av om man er arbeidstaker i selve lovteksten.
Lovendringene er ikke ment å endre gjeldende rett med hensyn til hvem som er å anse som arbeidstaker eller å gripe inn i muligheten til å benytte selvstendige oppdragstakere. Dette fremgår også tydelig av lovproposisjonen. Frivillige organisasjoner som i dag lovlig benytter oppdragstakere, vil derfor fortsatt kunne gjøre dette.
Når det gjelder endringen i arbeidsgiverbegrepet som representanten viser til, er den kun gjort for å speile endringene i arbeidstakerbegrepet, og endrer ikke det materielle innholdet i dagens arbeidsgiverdefinisjon.
Hensikten med lovendringene er som nevnt å bidra til en sterkere bevissthet ved klassifiseringen og å sørge for at de som reelt sett er arbeidstakere klassifiseres som dette og får vernet de har krav på. Dette gjelder uavhengig av/uansett i hvilken sektor arbeidet utføres. Det er derfor ikke aktuelt med en slik form for føring ved arbeid i de frivillige organisasjonene som representanten her viser til.