Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:146 (2023-2024)
Innlevert: 17.10.2023
Sendt: 18.10.2023
Besvart: 25.10.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hva slags tiltak/støtteordninger har staten tidligere bidratt med innenfor vann og avløp for å avlaste gebyrer til vanlige folk siden 1960?

Begrunnelse

Mange kommuner rundt Oslofjorden kan forvente krav om nitrogenrensing av avløpsvannet i årene framover. Dette skyldes implementering av EUs avløpsdirektiv, som har gjort at Norge har forpliktet seg til å fjerne næringssalter i områder hvor disse kan bidra til økt eutrofiering. Kravene til nitrogenrensing vil føre til at det må bygges nye renseanlegg eller en oppgradering av eksisterende renseanlegg. Også andre krav blant annet fra EU vil medføre investeringer. Dette vil bli kostbart og føre til økte kommunale gebyrer som vil ramme innbyggerne i disse områdene. Tidligere har staten bidratt i prosjekt mellom anna i Mjøsa. Det hadde vært interessant med en oversikt over ulike statlige bidrag til vann og avløp historisk.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Ved lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 ble kommunene gitt hjemmel til å kreve inn avgifter for eiendommer som er knyttet til kommunale vann- og avløpsanlegg. Loven etablerte selvkostprinsippet, som innebærer at innbyggere som bruker vann- og avløpssystemene også må betale for at vi har velfungerende vann- og avløpstjenester. For å avlaste kommunene og innbyggerne for noen av de store kostnadene som fulgte med tiltak for å redusere ytterligere tilførsler av urenset avløp til sterkt forurensede vassdrag og fjordområder, ble det i en periode på 25 år gitt statlige tilskudd til planlegging og investeringer i avløpsanlegg.
Retningslinjene for den statlige medvirkningen til finansiering ble trukket opp i St.meld. nr. 65 (1973-74) Om prinsipper for visse tilskott og lån til kommunale kloakk- og renovasjonsanlegg.
Det ble fra 1975 gitt statlige tilskudd fra Miljøverndepartementet til overordnet planlegging og investeringer i kommunale avløpsanlegg i forbindelse med sanering av ledningsnett og bygging av renseanlegg for opprydding i bebyggelse etablert før 1975. Formålet med ordningen var å stimulere til utbygging av renseanlegg slik at tilførsler av næringssalter og organiske stoff til hav og vann fra kommunale avløp reduseres. Ordningen skulle også utjevne kommunenes kostnader i forbindelse med pålagte rensekrav. Investeringene ble restfinansiert gjennom kommunenes egeninnsats og avløpsgebyrer iht. lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Kommune kunne også ta opp lån til dette formålet i Kommunalbanken.
Investeringene var spesielt høye i perioden 1978-1982 som følge av Mjøsaksjonen og det store sentralrenseanlegget for Indre Oslofjord (Vestfjordprosjektet – anlegget som eies og driftes av Vestfjorden avløpsselskap, VEAS).
St.meld. nr. 51 (1984-85) Om tiltak mot vann- og luftforurensning og om kommunalt avfall varslet at den fremtidige statlige finansieringsbistanden ville bli konsentrert om de mest forurensede vassdragene og fjordområdene hvor kommunale utslipp utgjør en vesentlig del av problemet.
Tilskuddsordningen ble trappet kraftig opp fra 1988 i forbindelse med tiltakene for å bedre forurensningssituasjonen i Nordsjøen. Tilsagnsrammen var i 1992 på nesten 200 mill. kroner. For 1994 var tilsagnsrammen redusert til 142 mill. kroner. I perioden 1988 til og med 1993 ble det gitt 20 pst. av kalkulerte investeringskostnader i tilskudd til kommunale renseanlegg over hele landet. Til kommuner med avrenning til Nordsjøens «utsatte områder» ble det gitt 25 pst. i tilskudd. For anlegg med pålegg om nitrogenfjerning ble det gitt 35 pst. i tilskudd til nitrogenfjerningsdelen i anlegget. Det ble også gitt tilskudd til planlegging av ledningsløp etc. med 50 pst. av kalkulerte kostnader. Begge disse tilskuddene ble gitt uavhengig av landsdel.
Tildelingskriteriene ble endret fra 1994, tilskuddsrammen ble redusert og tydeligere rettet mot å dempe fordelingsvirkninger og sikre fremdriften i bygging av nitrogentrinn på de største renseanleggene. For 1995 ble følgende kriterier benyttet:

- Inntil 50 pst. tilskudd til bygging av nitrogenfjerningstrinn for alle anlegg som hadde fått pålegg.
- 10-20 pst. tilskudd til bygging av fosforfjerningsanlegg og visse tiltak på ledningsnettet (ved høye kostnader per abonnent).
- Inntil 40 pst. tilskudd til planlegging.

Det er ikke gitt tilsagn om tilskudd til kommunenes planlegging av og investeringer i avløpsanlegg etter 1998. Senere utbetalinger er knyttet til allerede gitte tilsagn.
For kommuner langs Oslofjorden er det etablert en tilskuddsordning for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg. I statsbudsjettet 2024 er det lagt inn 12,4 millioner kroner til dette formålet.
Kommunene kan fortsatt ta opp lån i Kommunalbanken til tiltak i vann- og avløpssektoren.
Ansvaret for drikkevannsforsyning hører under helse- og omsorgsministeren. I perioden 1995-2001 var det et statlig Program for vannforsyning med formål å forbedre vannbehandlingen for å tilfredsstille kvalitetskravene til drikkevann. Programmet hadde innledningsvis en ramme på inntil 100 millioner kroner pr. år. Den økonomiske rammen ble trappet noe ned gjennom perioden. Folkehelseinstituttet var sekretariat for programmet og ga faglige anbefalinger om bruk av tilskuddsmidler til Kommunal- og regionaldepartementet som hadde ansvaret for selve tildelingene til kommunene. Programmet bidro til at i størrelsesorden 440 000 personer som på det tidspunktet var tilknyttet vannverk uten desinfeksjon, fikk tilgang til desinfisert drikkevann. Dette var et stort løft for den kommunale vannforsyningen.
I 2020 opprettet Helse- og omsorgsdepartementet Program for teknologiutvikling i vannbransjen. Målet med programmet er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Staten har årlig bidratt med 5 mill. kroner og tilskudd fra programmet er betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien.
Kommuner, kommunale foretak og interkommunale selskaper kan søke om tilskudd. Private vannverk vil kunne omfattes dersom kommunen har basert sin vannforsyning på et eller flere private vannverk, og kommunen på bakgrunn av sitt ansvar etter helselovgivningen finner det relevant å fremme en slik søknad. Folkehelseinstituttet forvalter tilskuddsordningen. Tretten prosjekter fikk tilskudd fra dette programmet i 2021 og ti i 2022. Prosjektene som har fått tilskudd omhandler en rekke områder, blant annet bruk av sensorer, bruk av smarte vannmålere og annen ny teknologi. Det pågår arbeid med tildeling for 2023 og regjeringen legger også opp til tildeling i 2024.