Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:180 (2023-2024) Innlevert: 19.10.2023 Sendt: 20.10.2023 Besvart: 27.10.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV): Uværet Hans viste oss behovet for en sterk satsning på Rørosbanen for å ha to fungerende jernbanelinjer mellom midt Norge og Østlandet. Elektrifisering av Rørosbanen har lenge vært diskutert. Ser ministeren behovet for å elektrifisere Rørosbanen og vil han sørge for at dette prioriteres i første perioden av nasjonal transport plan som legges frem neste år?
Jon-Ivar Nygård: Jernbanedirektoratet leverte nylig en Konseptvalgutredning (KVU) for reduserte utslipp av klimagasser fra jernbanen (KVU Green), på bestilling fra Samferdselsdepartementet. KVUen omfatter Nordlandsbanen, Rørosbanen, Raumabanen og Solørbanen, som er de banestrekningene som ikke er elektrifiserte, og der fossil diesel benyttes som energibærer. Hovedanbefalingen i KVUen er at en delelektrifisering av Nordlandsbanen har større miljøeffekt (redusert CO2) enn en elektrifisering av Røros- og Solørbanen, men at usikkerhet knyttet til teknologiutviklingen likevel kan tale for at elektrifisering av Røros- og Solørbanen prioriteres først. KVUen anbefaler også at det gjøres en vurdering av hvordan nytten av elektrifisering kan økes gjennom å tilrettelegge for overført trafikk fra vei til jernbane, noe som vil redusere klimagassutslipp fra transportsystemet ytterligere. Et aktuelt tiltak i den forbindelse kan være å innføre retningsdrift for kombigodstog mellom Hamar og Støren, hvilket innebærer elektrifisering av Røros- og Solørbanen. Retningsdrift vil si å benytte et ringnettverk av to baner til å kjøre nordover på en bane og sørover på den andre banen. På denne måte kan to enkeltsporstrekninger tilnærmet fungere som et dobbeltspor for å øke den samlede kapasiteten.KVUen skal nå gjennom en ekstern kvalitetssikring før beslutning i regjeringen om det skal gjennomføres tiltak, og hvilket konsept som eventuelt skal legges til grunn for videre planlegging i et forprosjekt. Den eksterne kvalitetssikringen er planlagt ferdigstilt tidlig i januar 2024.I mandatet for KVUen inngikk ikke en vurdering av behovet for omkjøringsmuligheter (redundans). Dette har, som Stortingsrepresentanten er inne på, fått økt oppmerksomhet etter erfaringene med stengte banestrekninger og veier som følge av ekstremværet i august. I sitt oppdaterte forslag til prioriteringer i neste Nasjonale transportplan (NTP 2025-2036), påpeker Jernbanedirektoratet og Bane NOR at det er ønskelig å sette i gang med vurderinger snarlig, for å belyse hvilke muligheter som ligger i en opprusting av eksempelvis Rørosbanen, og at det i lys av behovet for redundans kan være aktuelt å starte med en elektrifisering av Rørosbanen før delelektrifisering av Nordlandsbanen. Dette behovet er ikke unikt for følger av ekstremvær, men kan knyttes til samfunnssikkerhet generelt, der vern og restitusjonsevne mot andre uønskede hendelser er viktig.Samferdselsdepartementet har nå mottatt et oppdatert tallgrunnlag for regjeringens prioriteringsarbeid, men det er viktig å påpeke at det ikke er slik at transportvirksomhetenes faglige innspill og forslag til prioriteringer er en fasit. Regjeringens transportpolitikk skal ta hensyn til både klimamål, naturvern, beredskap, en rettferdig fordeling av ressursene, og ikke minst balansere innsatsen på samferdselsområdet opp mot tilstanden i norsk økonomi. Spørsmålene som mange har, vil først få sine svar når regjeringen legger fram NTP 2025-2036 våren neste år.