Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:201 (2023-2024)
Innlevert: 20.10.2023
Sendt: 23.10.2023
Besvart: 26.10.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hvordan vil statsråden jobbe for at norske innbyggere og småtettsteder langs kysten ikke skal komme tapende ut av det reviderte avløpsdirektivet fra EU?

Begrunnelse

EU har lagt frem et nytt forslag til revidert avløpsdirektiv. Avløpsdirektivet er et minimumsdirektiv, som det ikke kan dispenseres fra og som er tilpasset land i Europa som har enn annen befolkningstetthet, geografi og topografi enn i Norge. Norge kjennetegnes av at en stor del av befolkningen bor spredt og med utslipp til et kystvann med rikelig oksygen, der Atlanterhavet er nærmeste nabo.
Mandag 16.oktober ble EUs klima- og miljøministre enige om et kompromiss om et strengere direktiv for utslipp for kloakk. Norge ønsket et slappere regler for småsteder langs kysten, men nådde ikke frem. Revisjonen av avløpsdirektivet er et gammelt direktiv som allerede er innarbeidet i EØS-avtalen og vil derfor omfatte Norge. I vedtaket fra EUs klima- og miljøministre på mandagen ønsket de at de nye strenge reglene skal omfatte tettsteder med mer enn 1 250 innbyggere. I dagens regelverk er grensen 2 000 innbyggere ved utslipp til ferskvann og 10 000 innbyggere for utslipp til sjø. Alle tettsteder med mer enn 1 250 innbyggere må bygge felles renseanlegg. I gjeldene direktiv har Norge benyttet muligheten om å klassifisere havområder som mindre følsomt område. Dette er fjernet i forslaget til revidert direktiv, og har heller ikke blitt tatt med videre etter forhandlingene i Ministerrådet. Dette vil føre til en kostnadsbombe for små tettsteder langs kysten i Norge, og økte kommunale gebyrer for innbyggerne i disse områdene.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Arbeidet med det reviderte avløpsdirektivet er en sak med stor betydning for Norge. Et ambisiøst direktiv med strengere rensekrav er i utgangspunktet positivt, og vil bidra til å redusere forurensningen fra avløp til fjorder, elver og innsjøer. Samtidig ser jeg at gjennomføring av det reviderte direktivet kan være krevende, blant annet grunnet vårt spredte bosettingsmønster og utfordrende topografi. Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Det totale kostnadsbildet består derfor både av investeringer for å ta igjen etterslep under dagens direktiv, og for å gjennomføre nye krav i revidert direktiv.
Utfordringene vi ser ved gjennomføring av direktivet, og Norges posisjoner på forslaget til revidert direktiv, er blitt spilt inn ved flere anledninger i prosessen. Vi har gitt skriftlige innspill til EU-institusjonene, og vi har hatt møter med Europakommisjonen og Europaparlamentet. Vi har også hatt samtaler med EUs formannskap og flere medlemsland. Gjennom dette har vi gitt overordnet støtte til et mer ambisiøst avløpsdirektiv enn vi har i dag. Samtidig har vi uttrykt bekymring for noen av de foreslåtte kravene og utfordringene vi ser med gjennomføringen av nytt direktiv i Norge. For eksempel har vi påpekt at kravene må være kostnadseffektive og oppnåelige, og uttrykt bekymring for om kravene i forslaget vil være uforholdsmessige for små tettsteder. Ved flere anledninger har vi foreslått at de minste tettbebyggelsene burde reguleres nasjonalt, men slik at krav om strengere rensing kan stilles der det er behov. Videre har vi argumentert for lengre tidsfrister for sekundærrensekravet for små tettbebyggelser langs kysten. Dette kan gi kommunene bedre tid til omstilling og nødvendige investeringer.
Klima- og miljødepartementet følger den politiske behandlingen i EU tett. Europakommisjonens forslag til revidert avløpsdirektiv ble lagt frem i oktober 2022, og både Europaparlamentet og Rådet (EUs medlemsland) har nå vedtatt sine forhandlingsposisjoner. Rådets forhandlingsposisjon hensyntar ulike nasjonale forhold i medlemslandene og innfører lengre tidsfrister for gjennomføring sammenlignet med Europakommisjonens forslag.
Departementet vil fortsette å følge tett med på prosessen frem mot endelig vedtak i EU. Blant annet vil vi ha et møte med Europakommisjonen og vi vil fortsatt benytte de mulighetene vi får til å gi innspill for å ivareta norske interesser.