Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:209 (2023-2024)
Innlevert: 22.10.2023
Sendt: 23.10.2023
Besvart: 27.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Stemmer det at Den høyere påtalemyndighet ikke anses som en grunnleggende nasjonal funksjon etter sikkerhetsloven, og hvis det er tilfelle, hva er grunnen til det og er det noe statsråden vil revurdere?

Begrunnelse

Jeg viser til Riksadvokatens høringsbrev til Totalberedskapskommisjonens rapport, hvor det blant annet fremgår følgende:

«Den høyere påtalemyndighet er imidlertid av Justis- og beredskapsdepartementet ikke vurdert å være en grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) i beredskaps- og samfunnssikkerhetssammenheng, men forutsettes å understøtte samfunnsberedskapen gjennom ivaretakelsen av samfunnsoppdraget. Denne vurderingen ble foretatt flere år før den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Det kan, og bør, derfor vurderes om den nye sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier en fornyet vurdering av dette spørsmålet.»

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: GNF er i sikkerhetsloven § 1-5 definert som tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
GNF er knyttet til en funksjon og ikke til en enhet i form av en konkret virksomhet. Det er således ingen underliggende eller tilknyttede etater eller virksomheter i justissektoren som er definert som GNF, men flere av justissektorens tilknyttede eller underlagte etater understøtter én eller flere GNF, ved at de

- eier eller råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for GNF,
- driver aktivitet som har avgjørende betydning for GNF.

I forbindelse med endringer i sikkerhetslovens bestemmelser om eierskap 1. juli 2023, ble det også gjort endringer som fastslår at virksomheter som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan underlegges sikkerhetsloven etter § 1-3, uten å kunne knyttes direkte til en GNF.
Et statsstyre som er i tråd med norske konstitusjonelle prinsipper og en fungerende statsforvaltning, er nødvendige betingelser for ivaretakelsen av Norges demokratiske styreform. Vår evne til å opprettholde konstitusjonelle funksjoner og virksomhet i prioriterte deler av forvaltningen er helt grunnleggende. Dette gjenspeiles blant annet i Justis- og beredskapsdepartementets GNF «Lov og Orden». Det faktum at Den høyere påtalemyndighet i seg selv ikke er vurdert å være en GNF, må derfor ikke tolkes som at det ikke foreligger noen funksjoner, objekter, infrastrukturer eller informasjon tilknyttet påtalemyndighetenes samfunnsoppdrag, som faller innenfor rammen av GNF eller nasjonale sikkerhetsinteresser.
Jeg viser for øvrig til at Den høyere påtalemyndighet er beskrevet som en kritisk funksjonsevne i rapporten «Samfunnets kritiske funksjoner» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i desember 2016. I DSBs rapport er det utledet hvilke funksjoner som er kritisk for samfunnssikkerheten, og hvilke funksjonsevner det må planlegges for å opprettholde uansett hva som måtte inntreffe. Dette er funksjoner som er nødvendige for å ivareta befolkningens og samfunnets grunnleggende behov, selv om det ikke nødvendigvis direkte omfattes av sikkerhetsloven. I et samfunnssikkerhetsperspektiv er det avgjørende at hele straffesakskjeden fungerer og at straffbare forhold påtales og iretteføres i hele krisespennet.