Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:213 (2023-2024)
Innlevert: 23.10.2023
Sendt: 23.10.2023
Besvart: 27.10.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Viser til svar på budsjettspørsmål nr. 56 fra SV.
Hva er anslaget på samlet provenytap dersom man skal ekskludere effekten av redusert friinntektssats fra 2023, og kun se på provenytap av den midlertidige oljeskattepakken?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Våren 2020 ble det innført midlertidige regler i petroleumsskatten, jf. Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020). De midlertidige reglene innebærer at det i tillegg til investeringskostnaden kan utgiftsføres umiddelbart en friinntekt i særskattegrunnlaget. Reglene gjelder for investeringer som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent av departementet før 1. januar 2024, men kun frem til året for planlagt produksjons- eller driftsstart for petroleumsforekomsten/innretningen. I tillegg kunne skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for inntektsårene 2020 og 2021 kreves utbetalt.
For årene 2020 og 2021 var friinntektssatsen i de midlertidige reglene lik 24 pst. Det var nødvendig å gjennomføre en endring av de midlertidige reglene fra 2022 som følge av omleggingen av særskatten til en kontantstrømskatt, jf. Prop. 88 LS (2021–2022), der bl.a. den formelle særskattesatsen ble økt. Som følge av omleggingen ble friinntektssatsen i 2022 redusert til 17,69 pst. Friinntektssatsen ble videre redusert til 12,4 pst. fra og med 2023, jf. Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 punkt 5.5.
Representantens spørsmål tolkes slik at det ønskes beregnet provenyvirkning av at de omfattede investeringene har vært og vil bli skattlagt etter de midlertidige reglene f.o.m. 2020, men med 17,69 pst. friinntektssats også f.o.m. 2023, sammenlignet med om investeringene i stedet hadde blitt skattlagt etter de ordinære petroleumsskattereglene som gjaldt i 2019. Det gjøres oppmerksom på at disse reglene ikke lenger eksisterer. Særskatten ble fra og med 2022 lagt om til en kontantstrømskatt, jf. Prop. 88 LS (2021–2022).
På svært usikkert grunnlag anslås ovennevnte sammenligning å tilsvare et provenytap over tid på om lag 11 mrd. kroner, målt som nåverdi i 2020-kroner, for årene de midlertidige reglene forventes å ha effekt. Det understrekes at beregningene er basert på investeringsanslag som er svært usikre. Anslag på provenyvirkning må derfor tolkes med stor grad av varsomhet. Det er i beregningene lagt til grunn at investeringene følger anslagene i statsbudsjettet for 2024. Beregningene er statiske, det vil si at de ikke tar hensyn til eventuelle atferdsvirkninger av endringene, herunder virkninger på investeringsbeslutningene.
Som det fremgår av Prop. 97 S (2022–2023), gir prosjektene som er omfattet av de midlertidige skattereglene nå store oppdrag til norsk leverandørindustri. Uten utsiktene til disse oppdragene ville en risikert nedbygging av leverandørindustrien, med tilhørende tap av kompetanse og industriell kapasitet. De midlertidige petroleumsskattereglene har sammen med endringene i forventningene til markedssituasjonen bidratt til å redusere risikoen for dette, noe som var hovedmålet med tiltaket Stortinget vedtok i 2020.
Statens inntekter fra SDØE samt skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Provenyendringer som følge av de midlertidige reglene påvirker dermed ikke det oljekorrigerte budsjettet på kort sikt, men vil påvirke handlingsrommet i fremtidige budsjetter.