Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:228 (2023-2024)
Innlevert: 25.10.2023
Sendt: 25.10.2023
Besvart: 01.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden ta en ny vurdering med Legemiddelverket for å tilby slankemedisiner på blå resept, og sikre at også samfunnsøkonomiske effekter tas med i regnestykket når nye medisiner skal vurderes?

Begrunnelse

De siste årene har det kommet flere nye og effektive legemidler mot overvekt. Dette har skapt enorm etterspørsel fra brukere som sliter med vektreduksjon. For mange kan det ha en enorm helsegevinst å ta av noen kilo, og for dem som sliter med stor overvekt og som har problemer med å komme i gang med vektreduksjon, kan det være et viktig tilskudd for å sette i gang en varig livsstilsendring.
Dessverre er det slik i dag at disse medisinene ikke tilbys på blå resept. Det betyr at man er nødt til å betale selv om man vil benytte medisinen. Kostnaden er på rundt 36.000 kroner i året. For mange er dette en for stor kostnad, og det skaper et enda større skille mellom dem som har råd til å betale for medisinene, og dem som ikke har det. Dermed kan forskjellene øke ytterligere, ikke bare økonomisk, men også ved de helsemessige konsekvensene av dårlig økonomi.
Leder for senter for sykelig overvekt I Helse Sør-Øst mener at slike slankemedisiner kan endre manges liv, fordi flere trenger litt hjelp på veien for å få til en varig vektnedgang. Han mener fedme bør ses på som en diagnose, og at medisiner dermed bør gis på blåresept, slik som medisiner til for eksempel diabetes type 2.
Det er et problem at de samfunnsøkonomiske effektene av nye medisiner ikke tas med i regnestykket når man vurderer om et legemiddel skal inn på blåreseptordningen eller ikke. Å tilby disse medisinene på blå resept for pasienter som har behov for det vil være dyrt, men kan også spare samfunnet for enorme kostnader knyttet til behandling av livsstilssykdommer som følge av fedme og alvorlig overvekt, i tillegg til at det betydelig kan øke livskvaliteten for den enkelte.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Statens legemiddelverk har tidligere i år metodevurdert legemidlene Wegovy og Saxenda til behandling av sykelig fedme i henhold til de vedtatte prioriteringskriteriene – nytte, ressursbruk og alvorlighet – som ligger til grunn for offentlig finansiering av legemidler. Legemiddelverkets vurdering er at sykelig fedme er en alvorlig sykdom, men at helseeffektene (nytten) av legemiddelbehandlingen som er vist i studier er for små i forhold til kostnadene (ressursbruken). Legemiddelbehandlingen anses dermed ikke som kostnadseffektiv, og dekkes derfor ikke av blåreseptordningen.
Gjennom behandling av Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste og Meld. St. 38 (2020-2021) Nytte, ressursbruk og alvorlighet, har Stortinget sluttet seg til at vurderinger av tiltak i helse- og omsorgstjenesten skal legge til grunn et utvidet helsetjenesteperspektiv. Det innebærer at i metodevurderinger måles nytten av legemidlet som effekten på pasientenes livskvalitet og/eller forlenget levetid, mens ressursbruk er legemiddelkostnader og eventuelt andre utgifter helsetjenesten har ved at pasienter får legemiddelbehandlingen. Andre kostnader og nyttevirkninger skal ikke regnes med, som produksjonsvirkninger, konsekvenser av helsehjelp for pasienters framtidige forbruk av offentlige tjenester og mottak av stønader/pensjoner eller helsetjenestekostnader som knytter seg til fremtidige ikke-relaterte sykdommer.
Regjeringen skal legge frem en ny prioriteringsmelding i 2024, og har satt ned tre ekspertgrupper som skal belyse ulike aspekter ved prioritering. En av gruppene skal gi en vurdering av om dagens helsetjenesteperspektiv fortsatt bør legges til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene, eller om et bredt samfunnsperspektiv - eller elementer av dette - bør legges til grunn, inkl. bl.a. effekter på mottak av stønader/velferdsytelser og produksjonstap.
Legemiddelverket skriver i sin metodevurdering av Wegovy at:

«Dersom forutsetninger som ligger til grunn for beslutningen endres, kan Legemiddelverket gjøre en ny vurdering av saken. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det kommer ny data som viser effekt av Wegovy på forebygging av følgesykdommer, eller dersom legemiddelprisen reduseres.»

Det vil være opp til legemidlets innehaver av markedsføringstillatelsen å levere ny effektdokumentasjon eller et nytt pristilbud.
Regjeringen har i Prop. 1 S (2023-2024) lagt fram forslag til innføring av en anbudsordning på blåresept. Anbud er et effektivt virkemiddel for å oppnå gode betingelser for legemidler som betales av det offentlige. En anbudsordning slik den er foreslått kan dermed bidra til at flere pasienter får tilgang til nye og effektive legemidler, og at tilgangen kan gis raskere enn i dag uten å belaste folketrygden unødvendig. Mer helse for pengene bidrar til en mer økonomisk bærekraftig blåreseptordning, noe vi alle nyter godt av.