Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:229 (2023-2024)
Innlevert: 25.10.2023
Sendt: 26.10.2023
Besvart: 02.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Mener statsråden det er forsvarlig å fortsette innføringen av Helseplattformen, hva skal til for at det foreligger mislighold og vil statsråden ta initiativ til å be Helse Midt- Norge vurdere å heve avtalen?

Begrunnelse

Snart ett år etter innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital sliter universitetssykehuset fremdeles med redusert pasientsikkerhet, nedsatt effektivitet, manglende styringsdata, ukjente ekstrakostnader og dårlig arbeidsmiljø for de ansatte. Status er altså at Helseplattformen setter pasienter i fare, og svekker sykehusøkonomien.
En rekke undersøkelser og tilsyn fra flere myndigheter er igangsatt, men det er usikkert om og når problemene blir løst.
Nesten åtte måneder etter innføringen meldte St. Olavs hospital at svar på over 800 patologiprøver og bildediagnostiske undersøkelser var forsvunnet. Konsekvensen er forsinket behandlingsstart for tre kreftpasienter. Likevel planlegger Helse Midt-Norge innføring av Helseplattformen ved flere sykehus i regionen – 27.4.2024 i Helse Møre og Romsdal og i november 2024 i Helse Nord-Trøndelag.
I Tidsskrift for den norske legeforening settes det spørsmålstegn ved om fortsatt bruk og implementering av Helseplattformen er etisk forsvarlig. I 2019 budsjetterte Helse Midt- Norge med at Helseplattformen skulle koste 3,3 milliarder kroner. Nå er regningen oppe i rundt 6 milliarder kroner.
Det er ikke noe nytt at komplekse IT-systemer har feil og mangler, men vanligvis rettes de opp i løpet av noen få måneder. Helseplattformen melder etter 11 måneder at de ikke kan holde tritt med feilrettingen, til tross for at de er 535 ansatte. Erfaringene er de samme som Finland har. Feilretting et sted medfører uventede feil andre steder. Statens Helsetilsyn har slått alarm om pasientsikkerheten. Legene stoler ikke på journalsystemet. Ny frist for å rette kritiske feil er satt til 30. oktober. Hvis ikke dette lykkes så er spørsmålet hvor lenge dette skal få pågå med den risikoen dette innebærer for pasientene.
Statens Standardkontrakt (SSA) som brukes til offentlige IT-anskaffelser sier følgende: «Det foreligger mislighold fra leverandørens side hvis ytelsen ikke er i samsvar med de funksjoner, krav og frister som er avtalt.» Heves avtalen med Epic vil det være naturlig å kreve erstatning. I Dagens Medisin sier Helseplattformen AS «Heving av kontrakten kan iverksettes hvis forutsetninger i kontrakten er til stede» Både Helseforetak og den enkelte kommune kan hver for seg eller sammen be om heving av kontrakten.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse Midt-Norge RHF har erkjent at innføringen av Helseplattformen i regionen er blitt mer krevende enn forventet. De har valgt å utsette innføringen av systemet på regionens sykehus flere ganger ut fra forsvarlighetsvurderinger. Helse Midt-Norge RHF rapporterer om at det er lagt ned en betydelig innsats for å rette opp de feil som er oppdaget, og at det er iverksatt tiltak på bakgrunn av både tilsyn fra Helsetilsynet og gjennomførte eksterne revisjoner. Helse Midt-Norge RHF melder at det er god progresjon på det gjenstående arbeidet knyttet til dette.
Det er Helse Midt-Norge RHF som sammen med helseforetakene i regionen må vurdere eventuelle justeringer i planene for den videre innføringen av Helseplattformen ved regionens sykehus, på samme måte som de har gjort tidligere.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at det ikke er endringer i de økonomiske rammebetingelsene for Helseplattformen og at styringsrammen oppgitt i 2023-kroner for prosjektet er 4,1 mrd. kroner. Av dette er i underkant av 3 mrd. kroner satt av til innføring i regionens sykehus. Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at mesteparten av risikoavsetningen i helseforetaksdelen av prosjektet, 522 mill. kroner, skal kunne brukes i forbindelse med innføringen av løsningen i Helse Møre- og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF.
Staten sentralt er ikke kontraktspart med leverandøren av teknologien som benyttes i Helseplattformen. Det er partene i kontrakten som må vurdere om deres gjensidige forpliktelser er ivaretatt og eventuelt håndtere avvik. Helse Midt-Norge RHF opplyser at en heving av kontrakten er helt eller delvis mulig dersom det foreligger vesentlige forhold og dette ikke er rettet innen rimelig tid. De opplyser imidlertid som nevnt at det nå pågår retting og forbedringer av Helseplattformen, og at det er god progresjon på dette arbeidet. Det er løpende dialog med leverandøren.
Min vurdering er at det ikke er noe reelt alternativ å «skrote» Helseplattformen. Å få på plass et alternativt system vil ta mange år og koste flere milliarder kroner. Risiko knyttet til pasientsikkerhet vil også være høy ved innføring av et alternativt system. Diskusjoner om andre systemer nå mener jeg derfor blir hypotetiske og lite konstruktive. Nå handler det om å finne realistiske løsninger og tydeliggjøre aktørenes roller og ansvar. Dette er også bakgrunnen for at jeg avholdt foretaksmøte med Helse Midt-Norge RHF 27. oktober d.å., der jeg ba om at de samlede ressursene hos de ulike aktørene benyttes samordnet og effektivt for å få Helseplattformen til å fungere bedre. Jeg ba også om at de følger opp de særskilte utfordringene ved St. Olavs hospital HF og at arbeidet skjer i tett samarbeid med sykehuset.
Jeg er kjent med at det er innkalt til ekstraordinært styremøte i Helse Midt-Norge RHF den 1. november for å følge opp foretaksmøtet og de krav jeg stilte der.