Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:239 (2023-2024)
Innlevert: 26.10.2023
Sendt: 26.10.2023
Besvart: 01.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Hvilke konkrete planer har regjeringen for å sikre Raufoss industripark, Nammo og Innlands-industrien tilstrekkelig tilgang til kraft, for å videreutvikle norsk forsvarsindustri og den grønne produksjonsnæringen?

Begrunnelse

Raufoss industripark har i dag 2 700 ansatte, og omsetter for 12 milliarder kroner. Industrien er verdensledende på sitt felt, og har en eksportandel på 95 pst. Raufoss har Norges viktigste kunnskaps- og industrimiljø for eksportrettet, teknologidrevet og bærekraftig produksjon. Raufoss-industrien produserer alt fra våpen til forsvaret til ulike bildeler, og skiller seg ut ved at hele verdikjeden er i Norge.
Nationen publiserte 8. oktober 2023 en sak om manglende krafttilgang i Raufoss industripark. Administrerende direktør Øivind Hansebråten utrykker stor bekymring knyttet til kapasiteten i strømnettet i regionen. De er urolige for om nye og eksisterende bedrifter får muligheten til å ekspandere, i tråd med regjeringens nylig lanserte satsningsområde, produksjonsindustri. Administrerende direktør Øivind Hansebråten uttaler til Nationen 8. oktober 2023 at det er en bekymring knyttet til om Nammo på sikt klarer å levere på nasjonale forpliktelser som følge av knapphet på strøm. Dette kan bidra til å svekke det norske bidraget til Ukraina på forsvarsmateriell, samt materiell til egen lagring i Norge og til våre allierte.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Aktører som ønsker ny eller økt nettkapasitet må ta kontakt med nettselskapet sitt. Nettselskapet vil vurdere om det er ledig kapasitet i eksisterende nett, eller om det er nødvendig å foreta investeringer. Dersom nettselskapet vurderer at det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning i eksisterende nett, er nettselskapet pliktig til å utrede, omsøke og gjennomføre nødvendige investeringer uten ugrunnet opphold.
De siste årene har det vært en stor økning i antall forespørsler fra aktører som ønsker ny eller økt kapasitet fra nettet. Nettkapasiteten i store deler av strømnettet er enten beslaglagt eller reservert. Det har ført til at mange aktører står i kø. Det viktigste tiltaket for å redusere tilknytningskøen er å bygge ut mer nett.
Jeg er kjent med at Statnett og Elvia er i gang med planlegging og gjennomføring av flere nettforsterknings- og fornyelsesprosjekter i Mjøsområdet. Det vil gi økt kapasitet på sikt, men jeg er opptatt av at planleggingen og konsesjonsbehandlingen av nettiltak skal gå raskere.
I regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet som ble lagt fram i april 2023 oppfordres nettselskapene til å være i forkant med å utrede og konsesjonssøke nettiltak. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har hatt på høring forslag til ny forskrift om energiutredninger, der en av intensjonene er å sikre en tidlig koordinering av nettutviklingen på tvers av eiergrenser og med relevante aktører. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) foreslår også at nettselskapene skal få kostnadsdekning av tidlige nettutredninger i inntektsrammereguleringen, slik at det ikke vil ha negative økonomiske konsekvenser for nettselskapene å planlegge tidlig.
Når det gjelder konsesjonsbehandlingen mener jeg at det mest virkningsfulle tiltaket er å sikre at energimyndighetene har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den økte saksmengden, slik at søknader ikke må stilles i kø over lengre tid. Av denne grunn foreslo regjeringen en historisk styrking av energimyndighetene i statsbudsjettet for inneværende år, og forslår ytterligere styrking i budsjettet for 2024.
På kort sikt er det avgjørende at vi sørger for en effektiv utnyttelse av nettkapasiteten. Som et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan har Olje- og energidepartementet bedt RME utrede og foreslå forskriftsendringer som blant annet innebærer 1) at det innføres krav om modenhet som kriterium i nettselskapenes vurdering av tilknytningsforespørsler, 2) at nettselskapene i særlige tilfeller kan redusere en kundes maksimalt tillatte effektuttak i samsvar med kundens reelle behov, gitt at kapasiteten står ubrukt og ikke skal tas i bruk og 3) at nettselskapene etablerer prinsipper for driftsmessig forsvarlig-vurderinger, samt at disse vurderingene dokumenteres og gjøres tilgjengelig for kunder på forespørsel.
RME har levert sin anbefaling om modenhetskriterier som innebærer krav om at nettselskapene må vurdere modenheten til aktører som forespør tilknytning før de tildeler kapasitet. Urealistiske prosjekter skal ikke utgjøre en barriere for realistiske prosjekter som kan gi verdiskaping og bidra til klimaomstillingen. Departementet vil følge opp anbefalingen med sikte på å sende et forslag på høring.