Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:245 (2023-2024)
Innlevert: 27.10.2023
Sendt: 27.10.2023
Besvart: 01.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva er Norges prioriteringer i forhandlingene om pandemiavtale i WHO, hvordan ser statsråden for seg et rammeverk for finansering og byrdefordeling i avtalen, og hvordan forholder regjeringen seg til forslagene om å gi WHO utvidede rammer for anbefalinger og vedtak i fremtidige pandemier?

Begrunnelse

Det pågår for tiden forhandlinger om nytt felles rammeverk for pandemihåndtering i WHO, som etter planen skal være ferdig behandlet i løpet av våren/forsommeren 2024. Blant forslagene som ligger til behandling er at WHO-direktørens anbefalinger ikke lenger skal være «ikke-bindende». Det er lite åpenhet rundt forhandlingene, som kombinert med at WHOs medlemsmasse består av en rekke ulike aktører kan det skape usikkerhet rundt intensjonene som ligger til grunn for et felles rammeverk for håndtering av fremtidige pandemier. Selv om forhandlingene er lukket, vil det være et gode for den norske debatten med åpenhet rundt Norges vurderinger og hvordan Norge vil forholde seg til et endelig avtaleutkast fra WHO som skiller seg fra Norges ønsker på et eller flere punkter. Fellesavtaler om vaksinetilgang for Norge var viktig under koronapandemien, og vil trolig også være det i fremtidige pandemier. Et godt og avklart rammeverk om finansering og byrdefordeling er viktig å få på plass.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Koronapandemien viste for alvor at ingen land alene kan verne seg mot pandemier. Norges helseberedskap starter ikke ved Norges grenser, men der et utbrudd skjer eller der en helsekrise oppstår. Den norske helseberedskapen avhenger av andre lands helsesystemer, og av internasjonalt samarbeid. En hovedlærdom fra pandemien er at vi må investere i dette.
Behovet for mer internasjonalt samarbeid er også vårt utgangspunkt for pågående forhandlinger om en ny pandemiavtale og revisjon av Det internasjonale helsereglementet (2005). Norge ønsker at Verdens helseorganisasjon skal stå sterkt nok til å koordinere global respons mot utbrudd og til å bidra til effektiv forebygging og håndtering. Samtidig er det ikke slik at Norge eller det overveiende flertallet av andre land vil akseptere eventuelle forslag i forhandlingene om at WHO skal kunne beslutte smitteverntiltak på nasjonalt nivå.
Det er viktig å påpeke at forhandlingene fortsatt pågår. Selv om ambisjonen i begge prosesser er at arbeidet skal ferdigstilles innen mai 2024, er mye uklart. Det er mulig at forhandlingene, eller forhandlinger om enkeltspørsmål, vil måtte forlenges. Det er også pågående diskusjoner om hvordan Det internasjonale helsereglementet og en ny pandemiavtale skal henge sammen.
Angående finansiering og byrdefordeling, er det viktig å påpeke at det først og fremst vil være landene selv som vil bære ansvaret for å iverksette forpliktelsene som måtte følge av avtalene. Samtidig vil det være viktig å bidra til en jevnere fordeling av den globale beredskapen mot framtidige pandemier. Dette er imidlertid et større spørsmål enn finansiering alene, og det er et spørsmål som må sees i sammenheng med forhold utenfor pandemitraktaten og Det internasjonale helsereglementet.
Jeg viser for øvrig til mitt svar til representant Hoksrud datert 3. oktober 2023 (dokument nr. 15:3233 (2022-2023), hvor jeg gjennomgikk sentrale tema i forhandlingene.