Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:260 (2023-2024)
Innlevert: 29.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 06.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Mener statsministeren det er akseptabelt at politikere må avslutte sitt politiske engasjement og flytte grunnet frykt for egen sikkerhet, om ikke, hva vil han konkret foreta seg for å forhindre at lignende skjer igjen?

Begrunnelse

Denne uken kunne vi lese i Nettavisen at lokalpolitikeren Sarah Gaulin har følt seg presset til å slutte i politikken og flytte fra en bydel i Oslo grunnet at hun fryktet for egen sikkerhet.
Hun er en uredd personlighet som har utfordret på en rekke kontroversielle temaer og tatt kamper for mange andre mennesker frihet og trygghet. At man som ung og politisk engasjert kvinne i Norge i 2023 skal frykte for egen sikkerhet er uakseptabelt. Slik jeg ser det er dette også et alvorlig demokratisk problem ikke bare lokalt men også nasjonalt.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det vises til spørsmål fra stortingsrepresentanten Silje Hjemdal til statsministeren, som han har bedt meg svare på.
Jeg mener det ikke er akseptabelt at politikere flytter grunnet frykt for egen sikkerhet. Når dette er sagt har jeg ikke tilstrekkelig innsikt i denne konkrete saken til å uttale meg saksspesifikt.
Regjeringen er opptatt av å forebygge og bekjempe organisert og gjengrelatert kriminalitet. Flere tiltak regjeringen har gjennomført, og jobber med, har direkte relevans for bekjempelse av de kriminelle nettverkene og gjenger. Det gjelder for eksempel tiltak mot økonomisk kriminalitet, der inndragning av utbytte og tiltak mot hvitvasking av penger er sentralt.
Tiltak mot ungdomskriminalitet og vold i nære relasjoner samt målrettede budsjettildelinger er også en del av innsatsen mot gjengene. I regjeringens første statsbudsjett ble det bevilget 200 millioner kroner til blant annet en varig styrket innsats mot gjengkriminalitet. 40 millioner kroner av disse ble særskilt tildelt Oslo politidistrikts innsats mot kriminelle miljøer og gjenger. I statsbudsjett for 2024 ønsker regjeringen å styrke arbeidet mot gjengkriminalitet i Oslo ytterligere, ved å foreslå 15 millioner kroner til mer synlig politi i utsatte områder i Oslo og en målrettet innsats mot kriminelle gjenger.
Kriminelle nettverk og gjenger en betydelig utfordring, blant annet gjennom rekruttering av unge personer til kriminelle miljøer. Ved integritetskrenkelser og andre lovbrudd bidrar disse miljøene til å skape utrygghet i befolkningen og lokalsamfunnet.
De kriminelle nettverkene en uensartet persongruppe og består både av tunge multikriminelle aktører og ungdom på terskelen til en kriminell løpebane. Det fremgår av Riksadvokatens mål og prioriteringsskriv at nøkkelpersoner som begår slik alvorlig kriminalitet, skal møtes med kontant strafforfølgning. Riksadvokaten og politidirektøren har i fellesskap videreført den nasjonale innsatsen mot kriminelle nettverk som omfatter både forebyggende og reaktive tiltak. Formålet er å varig svekke kriminelle nettverk i Norge, og hindre rekruttering av unge til kriminelle miljøer.
Jeg forutsetter at politiet og påtalemyndigheten følger opp disse føringene og problemstillingen er viet oppmerksomhet i etatsstyringen med de to etatene.
Når det gjelder de konkete utfordringene i den aktuelle bydelen og hvordan politiet jobber med disse, så viser jeg til mitt svar på spørsmål 258 som berører samme problemstilling.
Avslutningsvis vil jeg legge til at det uavhengig av som måtte være faktum i denne konkrete saken, fremgår av Riksadvokatens mål og prioriteringsskriv at trusler og andre straffbare ytringer rettet mot personer i egenskap av deres rolle som politikere eller samfunnsdebattanter skal gis særskilt oppmerksomhet. Slike lovbrudd har alvorlige negative konsekvenser, ikke bare for den enkelte, men også for den frie meningsdannelse og det politiske liv.