Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:267 (2023-2024)
Innlevert: 29.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Besvart: 02.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Vil statsråden innrømme at Norges utsendelsespolitikk ikke har vært forsvarlig, og at det ikke tas nok hensyn til verken barns beste eller hvorvidt de som sendes ut av landet blir sendt til land de er trygge i?

Begrunnelse

I VG 25. oktober kan vi lese om en jente på seks år som nå er innesperret i det israelske bomberegnet i Gaza. Som VG skriver, så har moren til jenta kjempet i tolv år om å få bli værende i Norge, men i sommer fikk hun beskjeden om at vedtaket om utvisning var endelig. For den lille jenta var tanken på at moren skulle forlate henne, utålelig og derfor ble den midlertidige løsningen at jenta sammen med faren reiste sammen med moren til Gazastripen, noen dager før utreisefristen. Jenta som aldri før hadde vært utenlands befinner seg nå i livsfare i Gaza på grunn av Norge sin gjeldende utsendelsespolitikk som åpenbart i alt for liten grad vektlegger hensynet til barns beste godt nok og som i denne situasjonen setter barn og hele familien i livsfare.
https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/gE97k5/norske-mariam-6-er-innesperret-paa-gazastripen-jeg-er-veldig-redd

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som representanten er kjent med kan ikke departementet gå inn i avgjørelsen av enkeltsaker. Den konkrete avveiningen i den enkelte sak er overlatt til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, og eventuelt domstolene.
Vedtak om utvisning er en forvaltningsmessig reaksjon som innebærer en plikt til å forlate landet. Det gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak av blant annet forholdets alvor og personens tilknytning til Norge. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Sistnevnte følger av barnekonvensjonen og anvendes også av Den europeiske menneskerettsdomstol - EMD - når den vurderer utvisningssaker og andre saker som berører barns rett til familieliv og privatliv. Det norske regelverket er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser.
Utvisningssaker kan reise vanskelige avveiningsspørsmål, når hensynet til barnets beste skal veies mot samfunnets behov for å reagere med utvisning. Selv om hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i avveiningen, vil det ikke alltid få avgjørende betydning i den enkelte sak. Det er helt bevisst at barnekonvensjonen henviser til barnets beste som «et» grunnleggende hensyn. Formuleringen innebærer at også andre hensyn kan tillegges vekt, og det er anerkjent at det ut fra en konkret vurdering kan være legitimt å legge like stor eller større vekt på innvandringsregulerende hensyn. Det sentrale blir dermed å sikre en barnesensitiv vurdering i den enkelte sak.
Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som avgjør om den enkelte utlending har krav på beskyttelse eller er vernet mot utsendelse, og om den generelle sikkerhetssituasjonen i et land, eller i deler av landet, er så alvorlig at det ikke kan gjennomføres returer dit. Denne vurderingen skjer fortløpende og er basert på oppdatert landinformasjon fra Landinfo, som er en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen. Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar grundige vurderinger av sikkerhetssituasjonen i de landene vi mottar asylsøkere fra og eventuelt returnerer personer til. Returvurderingen foretas på vedtakstidspunktet, og eventuelt på utreisetidspunktet i saker der dette er aktuelt. At sikkerhetssituasjonen i landet endrer seg i etterkant av en uttransport ligger utenfor norske myndigheters kontroll, og tilsier ikke at utsendelsen var uforsvarlig på det tidspunktet den ble gjennomført.