Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:269 (2023-2024)
Innlevert: 29.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Besvart: 03.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hva er bakgrunnen for at kommunene i en krisesituasjon skal pålegges ansvar for etablering av innkvartering for asylsøkere i en situasjon med svært høye ankomster, fremfor andre statlige aktører som for eksempel Sivilforsvaret?

Begrunnelse

I høringsnotat om midlertidig endring i utlendingsloven foreslår Justisdepartementet at kommunene skal kunne pålegges å etablere og drifte asylmottak. Dette er ment som en beredskapshjemmel, som undertegnede forstår bare skal benyttes dersom UDI ikke lenger klarer å levere innkvartering til et høyt antall asylsøkere, og at staten derfor ikke klarer å oppfylle sitt beredskapsansvar.
Departementet viser i høringsuttalelsen til at Sivilforsvaret allerede har hjemmel til å rekvirere eiendom i krisesituasjoner. Drift av asylmottak er en statlig oppgave. Det kunne være aktuelt å benytte seg av f.eks. Sivilforsvaret til å etablere og drifte innkvartering i en krisesituasjon. Dette alternativet synes ikke særlig vurdert i høringsnotatet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg vil først understreke at dagens ordning, der Utlendingsdirektoratet (UDI) på vegne av staten har ansvaret for å gi et innkvarteringstilbud til asylsøkere, representerer den beste løsningen i en normalsituasjon. UDI har god oversikt over personer som til enhver tid har søkt beskyttelse i Norge og som har rett til et statlig innkvarteringstilbud, og direktoratet har også betydelig kompetanse og erfaring med å innkvartere asylsøkere. Dagens ordning innebærer også en hensiktsmessig ansvarsfordeling mellom stat og kommune, ved at UDI på vegne av staten har ansvaret for innkvarteringstilbudet, mens vertskommunene for asylmottak har ansvaret for å yte andre lovpålagte tjenester til personer som oppholder seg i asylmottak i kommunen. Kommunens gjennomsnittlige utgifter dekkes gjennom vertskommunetilskuddet.
Bakgrunnen for forslaget om å kunne pålegge kommunene et ansvar i en ekstraordinær situasjon, der alle andre tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak er forsøkt, er behovet for å ha et system for å ivareta liv og helse i en ankomstsituasjon der det ordinære systemet ikke strekker til. Kommunene rår blant annet over kommunale eiendommer og infrastruktur. Kommunene har også samlet sett en stor kapasitet av dyktige mennesker og andre ressurser som kan benyttes i en akutt situasjon. Meningen er ikke at kommunene skal overta det statlige ansvaret for innkvartering av asylsøkere. Formålet med forslaget er kun at kommunene i en ekstraordinær og akutt situasjon skal kunne bli pålagt å organisere opp og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud for å sikre at flyktningene får dekket de helt livsnødvendige behovene, som tak over hodet, mat og drikke, inntil UDI igjen kan ta over driften.
Statens forsterkningsressurs Sivilforsvaret vil åpenbart være en relevant ressurs for å bistå andre statlige etater og kommunene, dersom vi kommer i en alvorlig nødstilstand eller som truer samfunnets liv eller velferd. For eksempel har UDI i tidligere ankomstsituasjoner bedt om, og fått, bistand fra Sivilforsvaret. Det vil også kunne skje i fremtiden, og er slik sett en del av beredskapssystemet. Samtidig er det begrensninger for bruk av Sivilforsvaret, som gjør at vi ikke kan planlegge for at det overordnende fagansvaret flyttes over fra ansvarlige fagetater til Sivilforsvaret. Sivilforsvarets rolle, mandat og oppgaver er regulert i sivilbeskyttelsesloven. Sivilforsvarets primæroppdrag er beskyttelse av sivilbefolkningen i krig. I fredstid er Sivilforsvaret statens forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetater og skal bistå med personell og materiell i forbindelse med skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak. Når Sivilforsvaret bistår nød- og beredskapsetater i fredstid, kalles tjenestepliktige mannskaper inn til innsats. De tjenestepliktige mannskapene tas ut av sitt daglige virke og plikter å stille til innsats i Sivilforsvaret. EMK artikkel 4 forbyr tvangsarbeid, men det gjøres unntak for bruk av tjenestepliktige i tilfeller av nødstilstand eller ulykke som truer samfunnets liv eller velferd. Tjenestepliktige mannskaper skal ikke benyttes utover en akuttfase, og kun i situasjoner der liv, helse, miljø eller materielle verdier er i fare. Parallelt med at Sivilforsvaret bidrar i en akuttfase, må derfor ansvarlige fagetater arbeide for å få på plass varige løsninger for å ivareta oppgaver som Sivilforsvaret bidrar med.