Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:273 (2023-2024)
Innlevert: 26.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Besvart: 07.11.2023 av utenriksminister Espen Barth Eide

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Vil statsråden sørge for at Norge legger press på Israel for å stanse bombingen av Gaza og i så fall hvordan, og hva vil utenriksministeren gjøre for å hjelpe Joanna, Murad, Sherin og andre norske statsborgere å evakuere fra Gaza?

Begrunnelse

Israel har etter 7.oktober 2023 utsatt Gazastripen for en av de mest intensive bombekampanjene noensinne. NTB melder at minst 5 791 mennesker er drept og over 16 000 såret. Tallene på drepte, savnede og såra stiger time for time. Man anslår at over 2 200 av de døde er barn. Ifølge Redd Barna er det sannsynlig at mange av barna som er savnet fortsatt er i live under ruinene, og at de har store lidelser.
Barn utgjør halvparten av befolkningen på cirka 2,4 millioner mennesker i Gaza. To av disse barna som er fanget i Gaza er søskenparet Joanna (9) og Murad (7), fra Tiller i Trondheim. I Adresseavisen 22.10.23 https://www.adressa.no/nyheter/trondelag/i/2B79pl/pappa-kom-og-hent-oss-vi-vil-ikke-doe kan vi lese om den desperate situasjonen de befinner seg i, sammen med resten av Gazas befolkning.
I Gaza mangler nå sivilbefolkning tilgang på rent vann, strøm og medisiner. Det er ingen trygge steder å evakuere til for å unngå Israels bomber. Ifølge Adresseavisen prøvde mamma Sherin sammen med barna å komme ut av Gaza etter at Israels angrep begynte, men opplevde at grenseovergangen de var på ble bombet. Den lille familien var kun 6 meter unna der bombene falt. Familien er fanget.
Johanna og Murad har vokst opp på Tiller i Trondheim. Deres pulter ved Tonstad skole står tomme. Pappa Mohammed Alsayed prøver å holde kontakten med familien sin fra rekkehusleiligheten på Tiller.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen er sterkt bekymret over de massive israelske luftangrepene mot Gaza. Basert på tall fra palestinske helsemyndigheter i Gaza oppgir FN at mer enn 8800 mennesker er drept i Gaza siden 7. oktober, hvorav mer enn 40 prosent skal være barn. Ødeleggelsene i Gaza er enorme. Det er en desperat og uakseptabel situasjon. Spesielt for alle barna som lever i dette marerittet, er dette dypt traumatisk.
Regjeringen har vært klar på at vi anerkjenner Israels rett til selvforsvar, samtidig som vi har vært tydelige overfor Israel om at det er rammer for denne retten. Skal man forsvare seg mot terror, må det skje i tråd med folkerettens regler, inkludert humanitærretten. Partene til en konflikt må i sin krigføring skille mellom militære mål og sivile. Militære angrep som medfører uforholdsmessige sivile tap sett opp mot den militære fordel man forventer å oppnå, er forbudt. Det er humanitærretten helt klar på. Regjeringen mener at partene ikke har gjort nok for å etterleve plikten til å beskytte sivile i henhold til humanitærretten.
Jeg vil samtidig understreke at humanitærretten også gjelder for Hamas. Å gjennomføre målrettede angrep på sivile eller ta dem som gisler, er forbudt. Det er heller ikke tillatt å skyte raketter vilkårlig inn over israelsk territorium eller å bruke sivile som menneskelige skjold. Det rapporteres at Hamas ofte oppholder seg og utfører aktiviteter ved eller i nærheten av sivil infrastruktur. Dette er uakseptabelt, da det øker risikoen for sivile tap og skader ytterligere.
Det viktigste nå er å få en umiddelbar våpenstillstand i Gaza. Dette trengs blant annet for å fordele nødhjelp internt i Gaza. Vi har også vært tydelige på at det må slippes inn nok mat, vann, medisiner og andre livsnødvendige forsyninger til Gaza. Selv om forsyningene har økt de siste dagene er det langt fra nok, og særlig mangel på drivstoff er nå prekær. At sivile skal beskyttes og at de skal ha tilgang til nødvendig humanitær assistanse – uansett hvor de befinner seg – er et grunnleggende prinsipp i humanitærretten.
Norge har kontinuerlig kontakt med Israel på ulike nivåer og gjennom ulike kanaler. Vi formidler våre klare posisjoner, budskap og forventninger til dem. Slik er vi med på å legge press på Israel. Det sender et sterkt budskap at 120 av verdens land, deriblant Norge, 27. oktober stemte for en resolusjon i FNs generalforsamling som oppfordret til våpenstillstand og å få nødhjelp inn i Gaza.
Hva gjelder norske borgere i Gaza, har Utenriksdepartementet satt full krisestab. Staben jobber døgnet rundt for å forsøke å bistå norske borgere. Jeg er sterkt bekymret for situasjonen for de norske borgerne – og de øvrige sivile i Gaza. For å bistå i situasjonen har vi omdisponert ressurser fra hele utenrikstjenesten for å håndtere krisen - og vi fortsetter med full styrke arbeidet med å bistå norske borgere. For å få norske borgere ut av Gaza er vi avhengig av et visst samarbeid med de ulike sidene. Vårt håp er de norske borgerne kan komme ut i veldig nær fremtid.