Guri Melby (V): Mener utenriksministeren det er nødvendig å redusere Kinas dominans innen grønne verdikjeder, og er han i så fall enig med energiministeren at åpning for gruvedrift på havbunnen vil bidra til dette?
Begrunnelse
20. juni i år meddelte det daværende Olje- og energidepartementet at Norge åpner opp for gruvedrift på havbunnen. Det er kjent at det på havbunnen finnes flere mineraler og metaller som er sentrale i de grønne verdikjedene, i tillegg til forsvarsindustri. Til bl.a. til NRK og Altinget pekte daværende olje- og energiminister Aasland på Kinas dominans innen mineraler og metaller som én av beveggrunnene bak regjeringens åpning for gruvedrift på havbunnen. Til NRK sa Aasland at «i dag lener vi oss på […] Kina, land vi kanskje har vanskelig for å stole på i fortsettelsen».
Undertegnede anser en analyse om at norsk åpning for gruvedrift på havbunnen vil bidra til reduksjon i Kinas dominans i grønne verdikjeder som kortsiktig og lite strategisk. International Energy Agency’s tall i rapporten «The Role of Critical World Energy Outlook Special Report Minerals in Clean Energy Transitions» viser at Kina allerede er den mest dominerende aktøren innen utvinning av kritiske mineraler. Og det er Kina som per i dag er tydeligst posisjonert til å etablere seg som en aktør innen gruvedrift på havbunnen. For eksempel har Kina, ifølge en artikkel i Washington Post 19. oktober 2023, allerede fem av de 30 letelisensene som International Seabed Authority (ISA) har utstedt til nå. Dette er den høyeste andelen av noe land.
I dag ble det kjent at den britiske regjeringen går inn for et moratorium i utvinningen av havbunnsmineraler. Hele 21 land – deriblant Sverige, Finland, Canada, Tyskland og Frankrike – har allerede bedt om et midlertidig forbud eller en pause for gruvedrift på havbunnen. Norge avstår ikke bare fra å delta i denne kampanjen, men åpner altså opp for gruvedrift på havbunnen på vår egen kontinentalsokkel. Undertegnede mener det er overhengende stor fare for at regjeringens åpning for gruvedrift på havbunnen, vil bidra til at Kina befester sin dominerende rolle i grønne verdikjeder. Slik kan regjeringens politikk bidra til å skape større avhengighet av Kina innen grønn teknologi, i en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen utvilsomt påkaller en reduksjon i denne avhengigheten.