Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:284 (2023-2024)
Innlevert: 30.10.2023
Sendt: 31.10.2023
Besvart: 07.11.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Kan statsråden forklare hvordan det er mulig å gi kommunene mer styring over dimensjonering, kapasitet og opptak i barnehagene uten at det svekker foreldredemokratiet og foreldrenes mulighet til å selv velge barnehage for sine barn?

Begrunnelse

I regjeringens barnehagestrategi "Barnehagen for en ny tid" skriver regjeringen at «kommunene må ha styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet».
Dette har ført til sterke reaksjoner blant mange foreldre, som mener at mer kommunal styring vil gå utover foreldrenes frihet til selv å velge den barnehagen de ønsker for sitt barn.
Småbarnsmor Marianne Borgenvik Kveseth startet et barnehageopprop for å verne om foreldrenes rett til å velge barnehage for deres barn. Sammen med småbarnsmor Madeleine Reiersølmoen overleverte de i et møte med statssekretær Mjeldheim Skaar over 11 000 underskrifter, som NRK skrev om i en sak fra 17. oktober.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg viser til representantens nesten likelydende spørsmål datert 19. oktober 2023, og mitt svar datert 31. oktober 2023. Jeg er glad for muligheten til å utdype mitt tidligere svar nå. Regjeringen sendte forslag til nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren på høring 1. november 2023. Høringen følger opp strategien «Barnehager for en ny tid – nasjonal barnehagestrategi mot 2030» hvor det ble varslet at regjeringen ville gjennomgå regelverket for finansiering og styring av barnehagesektoren innen utgangen av 2023 og legge fram et helhetlig forslag til regelverksendringer.
Forslagene som er sendt på høring svekker ikke foreldrenes mulighet til å velge barnehager for sine barn. Foreldre skal fortsatt få søke på barnehager de ønsker, og så vil kommunene organisere opptaket, slik de gjør i dag. Barnehageloven sikrer at foreldrenes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket, og sikrer likebehandling av barn og av kommunale og private barnehager. Dette vil vi videreføre.
Med en etableringsgodkjenning vil regjeringen gi kommunen større mulighet til å ta hensyn til hvilke typer barnehager som trengs. Det legger til rette for at kommunen kan ha et mangfoldig tilbud i tråd med kommunens behov og befolkningens ønsker. Om det for eksempel er stor etterspørsel etter friluftsbarnehage, vil kommunen kunne prioritere slike barnehager foran andre. Dette gjør at foreldrene fortsatt vil ha et mangfoldig barnehagetilbud å velge mellom.
Forslaget gir også kommunen bedre mulighet til å tilpasse tilskuddene til barnehagenes faktiske behov. Barn er forskjellige, og barnehager er forskjellige. Foreldre skal fortsatt ha mulighet til å velge det riktige for sine barn. Systemet vi har i dag tar imidlertid ikke hensyn til mangfoldet av barnehager og at barn har ulike behov. For å få mer reell likebehandling av barna og barnehagene, må kommunen kunne differensiere tilskuddet ut fra barnehagenes og barnegruppenes behov.
Regjeringen foreslår å gi kommunen mulighet til å redusere barnehageplasser i både kommunale og private barnehager ved overkapasitet. Det vil gjøre det lettere for kommunen å redusere plasser dersom det blir færre barn og flytte plassene nærmere der barna bor. En eventuell reduksjon vil bare kunne gjøres når det er nødvendig for å hindre overkapasitet i hele eller deler av kommunen, det skal varsles to år på forhånd, og eventuelle nye endringer kan først skje etter ti år. Videre skal en slik reduksjon fordeles jevnt mellom barnehagene (private og kommunale), men kommunen vil ha mulighet til å skjerme særlig etterspurte barnehagetilbud.
Det blir etter all sannsynlighet færre barn i barnehage i årene som kommer. Skal barna ha det godt i barnehagen, må også barnehagene være gode og forutsigbare arbeidsplasser som tiltrekker seg kompetente ansatte. Vi kan ikke bare vente og se hvilke barnehager som får nok søkere fra år til år. Den foreslåtte reguleringen av hvordan kommunen kan redusere barnehageplasser i både kommunale og private barnehager ved overkapasitet i sektoren, vil være en bedre løsning for barna og foreldrene, samtidig som det gir bedre bruk av fellesskapets midler.
Regjeringen foreslår videre å gi kommunen mulighet til å gi forskrift om prioritering ved opptak av barn. Dette skal bidra til et mer rettferdig opptak for barn som har rett på barnehageplass. I dag kan barn med rett til plass etter loven bli forbigått av yngre barn uten rett på plass. Det er fordi alle barnehager i en kommune har egne opptakskriterier.
Forslaget innebærer at reglene om prioritering ved opptak av barn kan være fastsatt i en lokal forskrift, i stedet for i barnehagens vedtekter alene. Det vil føre til at det ikke lenger bare er enkelte grupper av barn som har rett til å få prioritet ved opptak i bestemte barnehager. For eksempel kan en lokal forskrift om prioritering ved opptak av barn innebære at en privat barnehage ikke lenger kan prioritere barn som søker om overflytting fra en annen barnehage i samme kjede foran alle søkere, uavhengig av om barnet har rett til plass etter loven eller ikke. Med en lokal forskrift vil foreldre til barn som har rett på plass i større grad få mulighet til å få plass i den barnehagen de selv ønsker, uavhengig av om det er en privat eller kommunal barnehage de har søkt om plass i.
Noen barnehager er etablert for å gi en bestemt gruppe barn et barnehagetilbud, for eksempel foreldredrevne barnehager, studentbarnehager og menighetsbarnehager. I slike tilfeller skal søkere som tilhører den aktuelle gruppen barn som barnehagen retter seg mot, fortsatt ha fortrinnsrett til barnehageplass selv om det også er andre foreldre som ønsker plass der.
En kommunal forskrift om prioritering ved opptak av barn vil bare få betydning når det er flere søkere til en barnehage enn det den aktuelle barnehagen har kapasitet til å ta inn. Private barnehager vil fortsatt kunne ta inn barn uten rett til plass hvis det er ledig kapasitet etter at søkerne med rett til plass har fått plass, og de vil fortsatt ha rett på tilskudd for disse barna.
Barnehager er til for barna. Regjeringen vil at barna skal være de viktigste i styringen av barnehagene, og forslaget til nytt styringssystem skal gi alle barn et likeverdig tilbud av høy kvalitet. Jeg mener at det å gi lokalt folkevalgte mer styring over dimensjonering, kapasitet og opptak i barnehagene vil være til det beste for innbyggerne, og ikke svekke foreldredemokratiet og foreldrenes mulighet til å selv velge barnehage for sine barn.