Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:285 (2023-2024) Innlevert: 30.10.2023 Sendt: 31.10.2023 Besvart: 08.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Marian Hussein (SV): Er personvernlovgivningen å forstå slik at kommunene som en del av sin trygghetsalarmtjeneste ikke har hjemmel til å tilby GPS-sporing til innbyggere som er kognitiv friske (Dette er en aktuell problemstilling i en nødssituasjon der brukeren utløser alarmen, men ikke greier å gjøre rede for hvor vedkommende befinner seg)?
Ingvild Kjerkol: I 2013 ble det inntatt en egen bestemmelse om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i pasient- og brukerrettighetsloven (§ 4-6 a). Av bestemmelsen følger bla. at helse- og omsorgstjenesten, under enkelte forutsetninger, kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstjenester til pasient eller bruker over 18 år som ikke har samtykkekompetanse. Dette vil typisk omfatte trygghetsalarm med såkalt GPS-sporing. Bestemmelsen gjelder direkte personer med manglende samtykkekompetanse. Det er ikke nødvendig med lovregulering av et slikt tiltak overfor personer som er samtykkekompetente, og som selv samtykker til et slikt tiltak. Jeg kjenner ikke detaljene i de aktuelle tekniske løsningene. Dersom løsningen tilfredsstiller regelverket for bruk på personer som ikke er samtykkekompetente, kan jeg vanskelig se at det kan være personvernhensyn som begrenser adgangen til samtykkebasert bruk av den samme løsningen. Det skal altså være fullt mulig for kommunene å benytte en GPS-sporingsenhet i trygghetsalarmen, både til personer som selv samtykker og til personer som ikke er samtykkekompetente – hvor pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a kommer til anvendelse.