Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:317 (2023-2024)
Innlevert: 03.11.2023
Sendt: 03.11.2023
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 10.11.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Kan Vestland fylkeskommune og andre fylker som går føre med å stille krav om nullutslepp i sine ferje og båtanbod, rekne med kompensasjon på like linje med dei fylka som ventar med å stille krav til ei forskrift om nullutslepp og kostnadskompensasjonsordning er på plass?

Begrunnelse

Onsdag 1. november melde NRK at politikarane i Vestland fylkeskommune no vurderer å gå bort frå nullustsleppskrav i hurtigbåtanbod. Dette skjer på grunn av at regjeringa ikkje har kome med krav om det i forskrift, at føreseieleg kompensasjonsordning ikkje er på plass, og at det ikkje er sikkert at ei kompensasjonsordning vil gjelde for anbod inngått før ei forskrift om null og lavutslepp er på plass.
Noreg har sett mål om å kutte 55 % av klimagassutsleppa innan 2030. Skal Noreg nå klimamåla hastar det med å kutte utslepp. Mykje av kutta må skje i transportsektoren. Noko av det mest effektive fylkeskommunene kan gjere for å kutte utslepp, er å innføre krav om nullutslepp i sine hurtigbåt og ferjeanbod. Feire fylkeskommunar har gjort slike vedtak og er godt i gang med omstillinga. Som fylgje av dette gjekk utsleppa i Vestland ned frå 67 600 tonn CO₂ i 2019 til 20 100 tonn CO₂ i 2022. Men dei store meirkostnadane med denne satsinga vert ikkje dekt inn av redusert CO₂-avgift, redusert drivstoffkostnad, eller av dagens inntektssystem.
Hurtigbåtane står i dag for store utslepp. Maritim industri er godt i gang med å utvikle teknologiar som fjernar eller gir mindre utslepp. Det er avgjerande for utviklinga av utsleppsfri maritim teknologi at det vert stilt krav utsleppskutt i anbod, at det kjem på plass føreseielege vilkår og at det kjem på plass ein kostnadskompensasjon for ekstraordinære utgifter til fylkeskommunane.
Det er også svært uheldig for maritim industri om omlegginga stanser opp no.
I Menon Economics sin rapport 109/2023 om fylkeskommunale kostnader ved nullutsleppskrav for ferger og hurtigbåter, er det ut frå erfaringstal rekna ut at fylkeskommunene vil ha årlege meirkostnader på 690 mill. kroner ved innfasing av utsleppsfrie ferger. Nettoppgraderinger eller finansieringskostnader er ikkje medrekna. Dei sambanda som er elektrifiserte til no, er dei som har vore lettast å legge om, og kostnadane kan vere høgare for dei resterande sambanda. Særleg er utfordringane store i fylker som Norland med lange ferje og båtstrekningar, og svakt utbygd kraftnett. Menon Economics skriv at det er meir usikre anslag for kostnadane med å fase inn null og lavutslepps hurtigbåtar. Det er eit rekna ut eit spenn i kostandane på 3 000 – 18 000 kr. pr. tonn CO₂.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg mener at mange fylker har gjort en svært viktig jobb for å muliggjøre en omstilling til utslippsfri skipsfart gjennom å ta i bruk nullutslippsløsninger på ferjer og etter hvert hurtigbåter. Jeg håper at den offentlige bruken av slike løsninger kan gjøre det lettere og billigere for andre deler av skipsfarten å følge etter.
Samferdselsdepartementet har jobbet med å følge opp både Klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13, 2020-2021) og Hurdalsplattformen der det er varslet innføring av utslippskrav til ferjer og hurtigbåter. Departementet sendte ut et forslag til ny forskrift med nullutslippskrav på offentlig høring i mai med høringsfrist 1. oktober. Vi jobber nå med å gå gjennom høringssvarene og med å vurdere hva som er den beste veien videre. Jeg ser at vi trenger noe tid til å vurdere viktige spørsmål som kompensasjon og hvordan unntak fra kravene bør fungere.
Høringsnotatet omhandler nullutslippskrav og konsekvenser av at staten stiller slike krav. Her er det lagt til grunn følgende sett med unntak:

- Anskaffelser som allerede er kunngjort.
- Biogass i ferjer.
- Samband der det planlegges ferjeavløsningsprosjekter.
- Manglende tilgang til tilstrekkelig strømforsyning eller andre bunkringsfasiliteter.
- Primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved nullutslippsløsninger (teknisk- og økonomisk gjennomførbart).

Under det sistnevnte unntaket står det i høringsnotatet at det kan gis unntak i de tilfeller der nullutslippskravet ikke vil være teknisk eller økonomisk gjennomførbart. I vurderingen av hvorvidt kravet er økonomisk gjennomførbart skal det blant annet ses hen til den samfunnsøkonomiske tiltakskostnaden. Det er lagt til grunn bruk av unntak der merkostnadene er for høye.
Merkostnadene knyttet til nullutslippsferjer kan variere mye fra samband til samband og vi regner med at det samme bildet tegner seg for hurtigbåtene. Kostnadsbildet er en del av vurderingen ved innføring av et generelt utslippskrav til ferjer og hurtigbåter.
I høringsnotatet står det at fylkeskommuner som kunngjør anskaffelser etter at forskriften er trådt i kraft vil få kompensert ev. merkostnader som følger av kravet. Det er videre pekt på at kompensasjon må vurderes i budsjettprosessene.
Jeg mener at spørsmål vedr. kompensasjon som ikke er relatert til kravet ikke har vært naturlig å ta opp i høringsnotatet, i og med at høringsnotatet beskriver konsekvensene av et generelt krav i forskrift. Jeg vil minne om at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene i 2021 ble fordelt særskilt til båt- og ferjefylkene for å gi disse en større mulighet til å prioritere lav- og nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter. Mesteparten av dette har blitt fordelt etter hvor mange nullutslippsferjer de ulike fylkene hadde per 2020. Denne prioriteringen ligger fortsatt inne i statsbudsjettet.
Hvorvidt det er ytterligere grunnlag for at staten kompenserer fylkeskommuner som allerede har tatt i bruk nullutslippsferjer vil måtte vurderes i de årlige budsjettprosessene.