Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:323 (2023-2024)
Innlevert: 03.11.2023
Sendt: 03.11.2023
Besvart: 10.11.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Før stortingsvalget 2021 lovte regjeringspartiene å redusere avgiftene på forskjellige grensehandelsutsatte varer.
Hvilke avgifter er redusert for å redusere grensehandelen og trygge norske arbeidsplasser?

Begrunnelse

SSB kunne nylig fortelle oss at grensehandelen vokser enormt. Den er ikke på like høyt nivå som før pandemien enda, men det regnes med en markant vekst i årene fremover, også på høyere nivåer enn før pandemien. I forrige stortingsvalgkamp hadde både AP og SP lovnader om å redusere avgiftene på flere grensehandelsutsatte varer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) grensehandelsundersøkelse handlet nordmenn for 16 mrd. kroner på dagsturer til utlandet i 2019. Under pandemien falt grensehandelen nesten helt bort. Det er ikke overraskende at grensehandelen har økt etter at reiserestriksjonene ble avviklet.
Fra 1. januar 2023 endret SSB metode for å samle inn data til grensehandelsundersøkelsen. Det betyr at tall som er publisert fra og med 2023, ikke lenger er direkte sammenliknbare med tall som ble publisert før årsskiftet. Hyppigere datainnsamling og større utvalg gir bedre informasjon om hva nordmenn grensehandler og sikrer bedre kvalitet på tallene. Forbedringen av undersøkelsen har gitt SSB informasjon som tyder på at de tidligere kan ha overestimert grensehandelen noe. Av den grunn blir usikkerheten stor når perioder før og etter omleggingen av statistikken sammenlignes.
SSB anslår at nordmenn grensehandlet for 4,5 mrd. kroner 1. halvår 2023, mens anslaget for 1. halvår 2019 var 8,0 mrd. kroner. Selv om disse tallene ikke er direkte sammenlignbare, tyder det på at grensehandelen fremdeles er under nivået fra før pandemien.
Særavgift på grensehandelsutsatte varer omfatter i første rekke avgift på alkohol, tobakksvarer og drikkevareemballasje. Avgiftsnivået på alkohol- og tobakksvarer er høyere i Norge enn i Sverige. Drikkevareemballasje avgiftslegges ikke i Sverige. For 2024 er det budsjettert med 27,1 mrd. kroner i inntekter samlet fra disse avgiftene.
Avgiftene på alkohol og drikkevareemballasje ble justert med forventet prisvekst i 2022 og 2023. Høyere inflasjon enn lagt til grunn i prisjusteringen av avgiftssatsene, innebærer imidlertid at avgiftsnivået reelt sett har falt. Fra 1. januar 2022 ble satsene på tobakksvarer økt med 5 pst. utover prisjustering, og i 2023 ble satsene prisjustert. Også avgiftssatsene for tobakksvarer har reelt sett falt i perioden 2021 til 2023 som en følge av høyere inflasjon enn lagt til grunn i prisjusteringen. Regjeringen foreslår å prisjustere disse avgiftene i 2024.
Ifølge SSB utgjorde kjøp av mat og dagligvarer rundt 44 pst. av den totale grensehandelen målt i kroner 1. halvår 2023. Dette er varer som i liten grad ilegges særavgifter. Videre fant SSB at kjøp av særavgiftslagte varer som alkohol, tobakk/snus og brus/mineralvann sto for rundt en tredjedel av grensehandelen. Dette illustrerer at årsakene til grensehandel er sammensatt, og skyldes langt mer enn avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige. En grunnleggende faktor er at det generelle lønns- og kostnadsnivået i Norge er høyere enn i Sverige. Det bidrar til prisforskjeller mellom landene. I tillegg påvirkes grensehandelen av faktorer som tilgjengelighet, vareutvalg og at butikker i Sverige kan ha åpent på søndager. At folk ønsker seg en tur, kan også ha betydning. I tillegg kan konkurransesituasjonen og prissettingen i det norske dagligvaremarkedet ha betydning for grensehandelen.
I Hurdalsplattformen varsler regjeringspartiene en gjennomgang av grensehandels-problematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark. Målet er å komme frem til konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv. Årsakene til grensehandel er sammensatt, og grensehandelen skyldes langt mer enn forskjeller i særavgifter. Da må også vurdering av eventuelle tiltak mot grensehandel dreie seg om mer enn særavgifter.