Begrunnelse

Det er økende utfordringer knyttet til kapasitet og ressurser i helsevesenet, samt behovet for å forbedre pasientomsorgen. Det ligger etter mitt syn en uutnyttet ressurs blant farmasøytene. Norges Farmaceutiske Forening skrev følgende i sin høring til NOU 2023:4:

«Alle apotek må ha en farmasøyt til stede for å holde åpent, men har få andre farmasøytfaglige oppgaver enn reseptekspedering. Når farmasøyten ikke ekspederer resepter brukes farmasøytenes bachelor- eller masterutdannelse på oppgaver som rydding, prising og logistikk; oppgaver som kan utføres av andre. Hvor stor del av arbeidsdagen disse oppgavene utgjør varierer fra apotek til apotek.»

Til samme høring skrev Farmasiforbundet:

«Apotekene kan avlaste helsetjenesten ytterligere, og Farmasiforbundet mener det ligger et ubenyttet potensial i å bruke helsepersonell ansatt i apotek på flere, områder, både i nåværende helsetjenester og mulige fremtidige oppgaver både i og utenfor apoteket.»

Det bør utredes mulighetene for hvordan vi kan utnytte farmasøyters kompetanse best mulig, og som kan være en bidragsyter for å avlaste legene i kommunene. Jeg minner om at farmasøyter er autorisert helsepersonell uansett arbeidssted, og kan ansettes direkte i kommunene, f.eks. som en del av et helseteam, eller som innleid kompetanse fra et apotek. Økt samarbeid mellom fastleger og farmasøyter i gjennomføring av legemiddelgjennomgang kan bidra til å avlaste fastlegene samtidig som farmasøyter får bedre utnyttet sin kompetanse. Farmasøyters kompetanse i legemiddelgjennomgang kan også bidra til bedre legemiddelbruk og økt pasientsikkerhet.
Farmasøyter besitter spesialisert kunnskap om legemidler og medisiner, og deres bidrag kan være avgjørende for å forbedre effektiviteten og kvaliteten på helsetjenestene som tilbys til befolkningen. Dette kan etter mitt syn være en del av løsningen på fremtidens helsetjenester, hvor farmasøytene på sikt blir en integrert del av primærhelsetjenesten.