Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til statsministeren

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Kan det bes om en oversikt over hvilke objektive kriterier regjeringen legger til grunn for dialog med stater, nasjoner, regimer og politiske organisasjoner, og hvilke stater, nasjoner, regimer og politiske organisasjoner regjeringen ikke mener det er hensiktsmessig å ha dialog med på politisk og/eller administrativt nivå?

Begrunnelse

Lørdag 3. november hadde statsministeren telefonkontakt med Irans president, Ebrahim Raisi. I kjølvannet av Fremskrittspartiets kritikk mot regjeringens dialoglinje med regimet i Iran, rykket utenriksdepartementet ved statssekretær Andreas Kravik ut i media og begrunnet dialogen blant annet med at «det som er naivt er å ha som utgangspunkt at man kun snakker med de man er enige med». Statssekretæren tilføyde at både statsministeren og utenriksministeren har jevnlige møter med ledere i Midtøsten, og at dette er noe regjeringen vil fortsette med.
Det fremstår inkonsekvent at regjeringen tillater seg å ha dialog med enkelte terrororganisasjoner som Hamas og Hizbollah, men tilsynelatende ikke har kontakt med andre terrororganisasjoner som IS eller Al-Qaida.

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge har lang tradisjon for en politikk hvor vi snakker med både stater, organisasjoner, parter i konflikt og andre aktører vi ikke er enige med. Dette gjør vi for å fremme våre interesser og bidra til å løse konflikter. Slik var det også de årene Sylvi Listhaug var regjeringsmedlem. Som representanten pekte på i Stortingets spørretime 8. november, er verden betydelig endret ila kort tid. Det er krig i Ukraina, i Gaza, men også i Sudan, Sahel, Myanmar og Etiopia. Det er viktig at aktører som Norge fortsetter å bidra til konfliktløsning. Våre nære allierte verdsetter at Norge støtter kanaler for kontakt med aktører som andre ikke har tilgang til, og formidler kontakt mellom regjeringer som ikke lett kan snakke sammen. Dette er en norsk utenrikspolitisk styrke, som gjør at vi kan ha innflytelse og bidra globalt, og det ansvaret skal vi fortsette å ta.
For å fremme våre interesser og bidra til å løse konflikter er det nødvendig å ha langsiktig kontakt med de aktørene som har innflytelse og holder makt. Det betyr ikke at vi legitimerer deres adferd. Det forhindrer oss heller ikke fra å fordømme deres handlinger på det sterkeste. Kontakten gir oss mulighet til direkte og utvetydig å ta opp menneskerettighetsbrudd og -overgrep og brudd på internasjonal humanitærrett i dagens situasjon. Hvorvidt det er hensiktsmessig å føre dialog med en stat, regime eller organisasjon og på hvilket nivå vurderes ut ifra den konkrete situasjonen og hvorvidt vi mener det gir en merverdi å ha kontakt på det aktuelle tidspunktet.
I krigen som nå utspiller seg i Midtøsten, har Norge kontakt med mange land og aktører i regionen for å fremme våre prioriteringer. Vi jobber for våpenhvile og humanitær tilgang. Slik dialog er også ønskelig for å forhindre ytterligere eskalering og spredning av konflikten.
Så er vi i denne kontakten tydelige på det vi står for, inkludert vår sterke fordømmelse av terrorangrepet 7. oktober. Jeg hadde en samtale med Irans president lørdag 3. november for å diskutere situasjonen i Midtøsten og bidra til å forhindre ytterligere regional eskalering. I samtalen ble også kvinners situasjon og menneskerettighetssituasjonen tatt opp. Jeg mener det ville være uklokt å pålegge oss selv begrensninger som gjør det umulig for oss formidle slike budskap direkte.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til statsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar