Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:354 (2023-2024)
Innlevert: 03.11.2023
Sendt: 07.11.2023
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 17.11.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): I forslag til Statsbudsjett legges det opp til en utfasing av 20 studieplasser i veterinærmedisin, slik at det går fra 90 til 70 studieplasser. Dette er i strid med Stortingets vedtak i forbindelse med lokalisering av ny veterinærhøyskole om at det skal være en «utdanningskapasitet på 90 veterinærar per år». Det er grunn til å tro at dette vil gå utover distriktsstudieplassene.
Vil statsråden rette opp denne feilen, ettersom det ifølge regjeringens egen rapport er «en klar underdekning av veterinærer» i Norge nå?

Begrunnelse

Det er ikke riktig forståelse at disse 20 plassene var «koronaplasser» som skulle utfases nå samfunnet normalisert seg. Da kunnskapsdepartementet foreslo ny lokalisering av Norges veterinærhøyskole i 2008, ble det i St.prp. nr. 30 (2007–2008) s. 3 uttalt at:

«Regjeringa foreslår ei dimensjonering av byggjeprosjektet for ein utdanningskapasitet på 90 veterinærar per år».

Dette var en regjering Senterpartiet var en del av.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), sa følgende den 6. september til NRK:

«Hoel svarer at i forbindelse med flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vedtok Stortinget en økning på 20 studieplasser.
– Ellers vurderer regjeringen behovet for økt utdanningskapasitet i forbindelse med de årlige budsjettprosessene, med utgangspunkt i samfunnets behov for kompetanse, svarer Hoel.»

Samfunnets behov for kompetanse for veterinærer er imidlertid svært høyt. Dette bekreftes i regjeringens ferske rapport fra mars i år «Tilgang på veterinærtjenester i Norge». På side 37 fremheves det at:

«[d]et er en klar underdekning av veterinærer til tross for at det har skjedd en betydelig økning i antallet sysselsatte veterinærer.»

Dette ble sagt i en tid der det var 90 studieplasser i veterinærmedisin. Nå legges det altså opp til 70 studieplasser, noe som tilsier at den «klare underdekningen» vil bli betydelig verre fremover.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Det er ikke en presis framstilling at det fases ut 20 studieplasser i veterinærmedisin i regjeringens budsjettforslag for 2024. Jeg antar at spørsmålet har sin bakgrunn i beslutningen fra statsbudsjettet for 2023, om å starte utfasingen av de 4 000 studieplassene fra 2020 som kom i forbindelse med det såkalte Utdanningsløftet som følge av den høye arbeidsledigheten under covid-19-pandemien. Som del av Utdanningsløftet fikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tildelt 20 studieplasser i veterinærmedisin. I 2021 og 2022 fikk NMBU midler til videreføring av plassene og opptak av nye kull. I 2023 ble det besluttet at plassene skulle fases ut i tråd med normaliseringen i arbeidsmarkedet. Det innebar at det ikke ble gitt midler til opptak av et nytt kull i 2023, og det samme gjelder for 2024 og framover. At disse studieplassene ville fases ut i tråd med normaliseringen i arbeidsmarkedet, har blitt kommunisert i budsjettproposisjonene til Stortinget i 2020, 2021 og 2022 og i tildelingsbrev til NMBU.
Til grunn for beslutningen om å fase ut studieplassene i 2023, lå det at kullene som ble tatt opp i 2020, 2021 og 2022 skulle bli finansiert i tråd med lengden på studiene plassene ble tildelt i. Plassene i veterinærmedisin ble tildelt med 5,5 års varighet. For disse plassene ved NMBU innebærer derfor dette at den første utfasingen av bevilgninger først skjer i statsbudsjettet for 2026, når kullet fra 2020 er ferdig.
Samtidig med beslutningen om å fase ut Utdanningsløftet fra 2023, ble det innført studieavgift for studenter utenfor EØS/Sveits. Dette fører til flere tilgjengelige studieplasser for norske søkere og andre EØS-borgere, mens plasser for studenter utenfor EØS/Sveits vil bli fullt ut finansiert gjennom studieavgift. Jeg mener det innebærer at rammevilkårene for å tilby studieplasser i sentrale utdanninger derfor ikke bør endre seg vesentlig selv med utfasingen av Utdanningsløftet.
I tildelingsbrev til universiteter og høyskoler ble det understreket i forbindelse med beslutningen om å fase ut studieplassene fra 2020 at selv om de ekstraordinære midlene etter hvert fases ut, må institusjonen selv vurdere kapasiteten i ulike utdanninger. Det ble lagt til grunn at kapasiteten skulle opprettholdes i utdanninger med vedvarende høy etterspørsel i arbeidsmarkedet, og at reduksjoner burde foretas der det var tilsvarende mindre konsekvenser for arbeidsmarkedet. Dette er et ansvar som påligger alle universiteter og høyskoler, herunder NMBU. Institusjonene har et selvstendig ansvar for å dimensjonere sine utdanningstilbud i tråd med søkernes ønsker og arbeidslivets behov innenfor den til enhver tid gjeldende rammebevilgning fra Stortinget. Jeg legger til grunn at NMBU vurderer opptakskapasiteten i veterinærmedisin i lys av kunnskapsgrunnlaget som finnes om behovet for denne kompetansen i samfunnet, og gjør helhetlige prioriteringer av studieporteføljen i lys av dette.
Til slutt vil jeg knytte en kort kommentar til koblingen i spørsmålet av beslutningen om lokalisering av Norges veterinærhøgskole og det påfølgende byggeprosjektet, og konkrete bevilgninger til opptakskapasitet på 2020-tallet. Jeg mener det er lite hensiktsmessig å koble fornuftig dimensjonering av et byggeprosjekt som skal stå seg i lang tid framover, til en konkret bevilgningsøkning til spesifikke formål, her studieplasser, i et enkelt budsjettår. Jeg er glad for at vi har en infrastruktur på Ås som gir rom for å utdanne mange veterinærer. Regjeringen vurderer årlig behovet for midler til nye studieplasser i sine budsjettforslag, og det påligger universiteter og høyskoler å dimensjonere sine utdanningstilbud i tråd med samfunnsbehovene innenfor sine rammer. Gode, hensiktsmessige og store nok bygg er en viktig rammebetingelse som har betydning for hvilke prioriteringer universiteter og høyskoler kan forventes å gjøre for å levere på sitt samfunnsoppdrag.