Lene Westgaard-Halle (H): Hvordan vil statsråden bidra til at Norge, som et land med nesten 99 prosent returgrad av flasker, vil kunne fortsette å bruke det innovative, miljøvennlige og norskutviklede pantesystemet vi i dag bruker, og sikre at dette kravet ikke blir nok et element som bidrar til å øke matvareprisene?
Begrunnelse
Kommisjonen la i fjor frem forslag til ny emballasjeforordning i EU som i ytterste konsekvens betyr at vi ikke lenger får lov til å beholde den innovative, norske panteordningen og må tilbake til å vaske flasker. I forordningen foreslås det at det settes et krav til ombruksløsninger, som de gamle vaskeflaskene, på henholdsvis 10 % i 2030 og 25 % i 2040 for produsentleddet.
For pantesystemer som i dag allerede har høye innsamlingstall slik vi har i Norge og som resirkulerer alt innsamlet materiale vil en obligatorisk gjenbrukskvote for ombruk og vask av flasker medføre en ganske stor omlegging i alle ledd av verdikjeden. Både i selve produksjonen, i distribusjonen så vel som i handelsleddet. Satt på spissen kan det bety både høyere matvarepriser, og en mindre miljøvennlig løsning enn den vi har i dag.
I forslaget til Kommisjonen lå det en åpning for at etablerte og modne pantesystemer med returgrad over 85 % kunne fortsette som tidligere. I avstemming i kommisjonen for et par uker siden ble det flertall for at 85 % returgrad skal fjernes. Det vil ramme Norge. Ny avstemming er berammet rundt 20 november.