Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:361 (2023-2024)
Innlevert: 07.11.2023
Sendt: 08.11.2023
Besvart: 15.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hva vil helseministeren foreta seg for å hindre nedleggelsen av ROP-enheten på Dr Martens, slik at føringene fra opptrappingsplan for psykisk helse i Norge og oppdragsdokumentet til helseforetakene blir oppfylt, og hvis ministeren ikke vil forhindre nedleggelsen hvem mener hun at skal ta ansvar for denne pasientgruppen?

Begrunnelse

Forrige uke ble det klart at ROP-enheten i Bergen legges ned, jf. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/stenger-dorene-etter-kun-ti-maneder/16184875/.
I svar på mitt spørsmål av 09.10 svarer helseministeren at:

"Det er vanskelig å kommentere forslag vi ikke kjenner utfallet av, og ei heller kjenner betydningen av i det store bildet. Hva som er behovet regionalt og lokalt vil variere. Noen steder kan det være behov for å styrke det polikliniske tilbudet, andre steder er det behov for å styrke døgntilbudet."

Administrerende direktør i Helse Bergen sier til TV2 at det er behov for rokkering av arealene på Psykiatrisk klinikk i forbindelse med rehabilitering av psykiatrisk akuttmottak, noe som er pålagt gjennomført av Helsetilsynet. Men at nedtrekk av senger først og fremst handler om budsjett og økonomi. Statsbudsjettet for 2024 gir ikke gode nok økonomiske rammer. Det handler om manglende kompensasjon for lønns- og prisvekst.
Det fremstår derfor som at nedleggelsen av ROP-enheten ikke handler om en omdisponering av ressurser, men et sparetiltak der helseforetaket velger å nedprioritere en gruppe som i alle styringsdokumenter er løftet frem som en gruppe som skal prioriteres.
Nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud i Helsedirektoratet, Jannicke Bruvik, sier til TV2 at hun er rystet over at et unikt tilbud for mennesker med alvorlige rusproblemer og psykiske lidelser, legges ned på grunn av økonomi og budsjetthensyn. I intervjuet påpeker hun:

«Når enheten ble startet nettopp fordi pasientene ikke hadde et godt nok tilbud, hvordan kan man da forsvare nedlegging?»

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Siden det spørres konkret om tilbud ved ROP-enhet for rus- og psykiske lidelser ved Sandviken Sykehus i Helse Bergen HF, har jeg innhentet informasjon fra Helse Vest RHF som videre har hentet informasjon fra Helse Bergen HF. De oppgir følgende:

«I Helse Bergen er akuttpsykiatrien og pasientbehandling som krever lukkede sykehussenger for voksne lagt til Sandviken Sykehus. Det psykiatriske akuttmottaket må oppgraderes. Kravet fra tilsynsmyndighetene er at dette arbeidet blir gjort i 2024. Helse Bergen er enig i at forholden ved mottaket er av en slik karakter at det er absolutt nødvendig raskest mulig å gjøre nødvendige utbedringer. Arbeidet påbegynnes 8. januar og avsluttes 31. mars 2025. Konsekvensene er at akuttmottaket må ta i bruk en sengepost i hovedbygget til mottak av pasienter. Det betyr i praksis at det i perioden må bli en reduksjon av 8 sykehussenger. Helse Bergen har stort trykk på akutte innleggelser og det vil derfor IKKE være forsvarlig å redusere kapasiteten i akuttavdelingene.
Helse Bergen har derfor sett seg nødt til å redusere kapasiteten på elektive innleggelser, og vurdert at det er lavest risiko å ta ut ROP-posten. Disse pasientene sine behov vil bli ivaretatt i det øvrige tilbudet som finnes i Avdeling for Rusmedisin og Divisjon psykisk helsevern.
Fra april 2025 vil antall sykehussenger være tilbake til dagens nivå.
Det har ikke vært mulig å finne erstatningslokale på sykehusområdet til ROP-enheten, og så vel tidsmessig som økonomisk vil det å bygge opp/forsterke lokaler andre steder kreve ressurser av en slik størrelse at det ville gått på bekostning av annen nødvendig pasientbehandling.»

Mange mennesker med langvarige og samtidige rus- og psykiske lidelser har behov for et helhetlig tilbud fra ulike deler av tjenestene, og de regionale helseforetakene har ansvar for tilbudet til dem som trenger spesialisthelsetjenester. Dette gjelder også for mennesker med alvorlige og samtidige rus- og psykiske lidelser. Jeg forutsetter at Helse Vest RHF gir et godt og forsvarlig tilbud til pasientene selv om det må gjøres endringer i en periode.
Både i oppdragsdokumentet til helseforetakene og i Meld. St.23 Opptrappingsplan for psykisk helse (2023- 2033), er det fokus på at mennesker med langvarige og sammensatte behov skal få god og sammenhengende hjelp og at tilbudet skal styrkes. I Opptrappingsplan for psykisk helse fremgår det at regjeringen vil styrke hele behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov, samt heve levealderen og øke livskvaliteten hos mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Det er lansert en rekke tiltak og mål som skal bidra til et styrket tilbud, og for å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen gjennom planperioden – har regjeringen formulert åtte resultatmål. Et av disse er å hindre nedbygging av dagens totale antall sengeplasser og sikre at døgnkapasiteten i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som trenger døgnbehandling. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til psykisk helse med 3 mrd. kroner i planperioden. Dette innebærer en permanent styrking til et nytt nivå. Innsatsen startet allerede i 2023, og vil videreføres og styrkes i 2024. Som en del av den foreslåtte bevilgningen til aktivitetsvekst i sykehusene er det foreslått 110 mill. kroner til å styrke døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser.