Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:365 (2023-2024)
Innlevert: 08.11.2023
Sendt: 08.11.2023
Besvart: 16.11.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvordan vil statsråden styrke tilsyn med og kontroll av adopsjoner til Norge?

Begrunnelse

VG har de siste ukene kommet med flere avsløringer rundt adopsjoner til Norge. I en sak publisert 28. oktober kommer det frem at politiet i Madagaskar krever bestikkelser for å undersøke adoptivbarnas bakgrunn. Å betale penger for å få en sak gjennom i domstolene er helt vanlig. Adopsjonsmyndighetene i landet innrømmer at det kan være feil informasjon i papirene til barn som blir adoptert til andre land. Fredag uken etter informerte Bufdir at de stengte for adopsjoner fra Madagaskar med umiddelbar virkning.
I en sak publisert 5. november avdekket VG hvordan babyer selges på Filippinene, og hvordan identiteten deres viskes ut med falske fødselsattester. Et nett av agenter, helsepersonell og ansatte i lokale folkeregistre gjør denne handelen mulig. Penger utveksles i alle ledd.
Adopsjon til Norge er i utgangspunktet strengt regulert. Bufdir har ansvar for kontroll og tilsyn med lov og praksis på feltet. Dette innebærer blant annet at Bufdir skal undersøke prosedyrene i det enkelte landet før det gis adgang til å samarbeide med landet. Dette skal bidra til at adopsjoner blir gjennomført på en forsvarlig måte. Det presserende spørsmålet er etter undertegnedes syn om det i etterkant av dette blir ført grundig og hyppig nok tilsyn og kontroll med om godkjente land fortsetter å overholde pliktene sine til å gjennomføre adopsjoner på en forsvarlig måte. Eksempelvis er det mer enn et tiår siden norske adopsjonsmyndigheter var på kontrollreise til henholdsvis Madagaskar og Filippinene.
Tirsdag denne uken presenterte statsråden en rekke nye tiltak for VG i artikkelen «Barneministeren etter VG-avsløring: – Jeg blir dårlig»: Bufdir skal det neste halve året gå gjennom alle land Norge adopterer fra - og vurdere på ny om det er forsvarlig å fortsette adopsjonene. Dersom det er usikkerhet, skal adopsjonene stoppes umiddelbart frem til myndighetene er helt sikre på at alt går riktig for seg. Filippinene skal prioriteres. Bufdir skal også styrke tilsyn og kontroll på adopsjonsfeltet.
Det fremgår imidlertid ikke i VGs nyhetsartikkel på hvilken måte statsråden vil styrke tilsyn og kontroll på adopsjonsfeltet.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg ser alvorleg på dei forholda som har komme fram i media og gjennom at andre land har granska adopsjonssystema sine. Eg har derfor prioritert adopsjonsfeltet høgt i mi tid som statsråd, og regjeringa har bestemt at det skal gjennomførast ei ekstern gransking av utanlandsadopsjonar til Norge. Eg viser også til at departementet vil vurdere behovet for ei gransking også av nasjonale adopsjonar, slik varsla i Prop 1S ( 2023-2024).
Eg vil understreke at tilsyn og kontroll er oppgåver som Bufdir, som adopsjonsmyndigheit, har eit tydeleg ansvar for og skal følgje opp i det daglege arbeidet. Bufdir har varsla at dei no, som ein del av sitt kontroll- og tilsynsarbeid, vurderer om det er grunn til og rettsleg grunnlag for å stanse utanlandsadopsjonar til Noreg mellombels, og om dette er nødvendig og forholdsmessig. Barne- og familiedepartementet vil ifølgje Bufdir, få levert over ei vurdering av desse spørsmåla før jul.
Representanten viser til Madagaskar og Filippinene i grunngjevinga for sitt spørsmål. Fire av ti formidlingsløyve for utanlandsadopsjonar går ut i 2023, og Bufdir vurderer desse no. Dette gjeld Filippinane, Sør-Korea, Thailand og Taiwan. Vidare har Bufdir nyleg trekt attende formidlingsløyvet for Madagaskar.
Eg har, uavhengig av vurderinga Bufdir har varsla når det gjeld behovet og grunnlaget for ein midlertidig stans i utanlandsadopsjonar, bede Bufdir vurdere alle attverande løyve, med frist 1. mai. Det inneber at alle løyve blir gjennomgått no, også dei som i utgangspunktet gjeld ut 2024 og 2025. Når det gjeld prioritering, har eg oppmoda Bufdir om å prioritere landa med antatt høgst risiko. Dette inneber ei styrking av tilsyn og kontroll. Eg meiner at dette er eit svært viktig og naudsynt arbeid som kan gi oss nye vurderingar av det mange er opptatt av: om det er trygt å adoptere barn frå utlandet til Noreg i dag. Målet med dei nye vurderingane er å gi tryggleik for at eventuelle adopsjonar til Noreg skal skje på ein forsvarleg måte og etter Haagkonvensjonen 1993 sine reglar.
Under gjennomgangen av formidlingsløyver vurderer Bufdir all informasjon som er nødvendig for å gjere ei vurdering av løyva. Kvart adopsjonssamarbeid blir vurdert opp mot det juridiske rammeverket, der omsynet til barnets beste står heilt sentralt. Eg meiner det er behov for denne særskilde kontrollrunden no, i lys av det som har komme fram.
Eg vil også vise til at organisasjonane, som rapporterer jamleg til direktoratet, er pålagt å varsle Bufdir om endringar i Noreg og utlandet som kan ha betydning for formidlingsverksemda.
Eg vil også minne om at den eksterne granskinga som skal gjennomgå systemet for utanlandsadopsjonar, også vil omfatte systemet for tilsyn og kontroll.
Eg har bede Bufdir om å gi adopsjonsfeltet naudsynt prioritet. Departementet vil halde tett kontakt med Bufdir om situasjonen og behovet på feltet.