Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:369 (2023-2024)
Innlevert: 08.11.2023
Sendt: 09.11.2023
Besvart: 14.11.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): I Riksrevisjonens rapport om forståelig kommunikasjon i vedtaksbrev fra Statens pensjonskasse og Nav, pekes det på at «Nav skriver ikke vedtaksbrevene sine i klarspråk». Fra 2024 skulle Juridisk fakultet ved UiO finansiere et Nav-spesifikt program i Klart språk. Som følge av at regjeringen har sagt opp avtalen med UiO om juridisk klarspråk er det nå fare for at dette programmet ikke starter opp.
Vil statsråden sikre at samarbeidet mellom UiO og Nav om klart juridisk språk får tilstrekkelige midler til at det kan starte opp?

Begrunnelse

Klare og forståelige lover, forskrifter og offentlige dokument er viktig for demokratiet og rettstryggheten - spesielt for utsatte grupper.
Dårlig språk er en tidstyv som samfunnet taper flere hundre millioner kroner på årlig. Senest i en rapport fra Menon Economics fra november 2022 er funnet at investerte penger i klarspråk i kommunene gir en «stor sikker avkastning»
Ulike regjeringer har over tid jobbet med klarspråk. Etter regjeringsskifte i 2013 ble klart språk en viktig del av Kommunal- og moderniseringsdepartementets strategi for å fornye og forenkle offentlig sektor. I 2016 inngikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet en avtale med Universitetet i Oslo om å støtte juridisk fakultet med 3 millioner kroner årlig frem til 2026 for å fremme klarspråk i juridisk utdanning.
Nå har Støre-regjeringen varslet at de vil si opp avtalen – tre år før tiden. Oppsigelsen av avtalen bidrar både til et tilbakeslag for klar-språkarbeidet, og til å svekke statens troverdighet som avtalepart. Det er alvorlig.
Det juridiske fakultetet inngikk en avtale om strategisk samarbeid med Nav 8. juni 2021. Avtalen legger opp til etablering av fire programområder: Digital velferdsstat, Klart språk, Trygderett, EØS-rett.
Riksrevisjonens rapport Dokument 1 (2023─2024) publisert 26. oktober 2023 om forståelig kommunikasjon i vedtaksbrev fra Statens pensjonskasse og Nav, understreker viktigheten av at programmet knyttet til Klart språk blir gjennomført. Et slikt program forutsetter et fagmiljø av en viss størrelse for å kunne drive forskning, undervisning og kvalitet av god nok kvalitet. Regjeringens beslutning om å si opp avtalen med UiO setter oppbyggingen av dette fagmiljøet i fare.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: For brukerne av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester kan reglene for stønader og tiltak ofte være kompliserte. Klart språk som gjør at brukerne forstår regelverk, vedtak, rettigheter og plikter, er grunnleggende for rettsikkerhet og gode tjenester fra forvaltningen.
Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene arbeidet mye med å forbedre språket både i digitale flater og i vedtaksbrev, slik at brukerne lett skal forstå grunnlaget for beslutninger og vedtak i saken sin. At dette er et viktig område, er også presisert både i virksomhetsinstruksen til Arbeids- og velferdsdirektoratet og i de årlige tildelingsbrevene.
Som representanten peker på, sier Riksrevisjonens rapport at det fortsatt er mye som gjenstår før alle vedtaksbrev fra Arbeids- og velferdsetaten er i tråd med språklovens krav til et klart og forståelig språk.
Arbeidet med klart språk er et prioritert område i etaten. Arbeidet er også omfattende og krevende, ikke minst fordi språklige utfordringer kan være ulike for ulike brukergrupper både når det gjelder alder, kulturell og språklig bakgrunn, ulike funksjonsnedsettelser o.l.
Den pågående moderniseringen av etatens IKT-systemer gir muligheter man ikke hadde i gamle systemer, der etaten i stor grad sendte ut standardbrev som ofte var lange og med kompliserte tekster. Endringer, forenklinger eller konkrete tilpasninger av tekstene til ulike situasjoner var svært ressurskrevende og teknisk komplisert. I moderniserte løsninger er det et tydelig mål at brevene skal være i et enkelt og forståelig språk.
I tillegg til språkvask av brev arbeider etaten med å lage gode eksempler, kurse ansatte, benytte fagekspertise og gi veiledning til ansatte som utvikler tekster og brev. I utformingen av informasjon, veiledninger og brev får etaten også bistand fra eksterne fagmiljøer i arbeidet med enkel og forståelig språkbruk både i den muntlige og skriftlige kommunikasjonen.
Arbeids- og velferdsetaten har inngått et strategisk samarbeid med Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo der klart språk er et av fire satsningsområder. Dette samarbeidet videreføres av etaten. Dette samarbeidet er ikke direkte knyttet til avtalen mellom universitetet og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om klarspråk i juridisk utdanning og forskning.
Jeg ser av eksempler og henvendelser til departementet at mange personer ikke opplever at informasjonen og kommunikasjonen med forvaltningen er god nok. Jeg er derfor opptatt av at vi skal bli bedre og prioritere arbeidet med klart språk og god kommunikasjon også i tiden framover.