Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:372 (2023-2024)
Innlevert: 09.11.2023
Sendt: 09.11.2023
Besvart: 17.11.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Den norske kronen krasjer! Dette er et passende ord etter en nedgang på rundt 60 % i forhold til våre handelspartneres valuta de siste 10 årene. Norge importerer mesteparten av varer vi trenger og konsumerer, hvorav oljen prises i dollar, kraften i euro, og import av konsumvarer i flere valutaer.
Hva vil regjeringen gjøre for å styrke kronen?

Begrunnelse

I skrivende stund er 1 EUR = 12 NOK og 1 USD =11,20 NOK. 1 DKK, som er knyttet opp mot EUR, er i skrivende stund 1,61 NOK. For 10 år siden var 1 DKK = 1 NOK.
En liten valuta som NOK er sårbar. Om ikke finanspolitikken som føres vurderes som positiv i valutamarkedet får det negative virkninger.
Oljefondets investeringer er ikke i NOK, men i fremmed valuta som f.eks. GBP, EUR og USD. Dette medfører at Norges bank er den største selgeren av NOK i markedet. For øyeblikket selger den NOK 1,2 milliarder hver dag. Norge signaliserer med dette manglende tro på investeringer i eget land og egen valuta.
Hovedargumentet for denne politikken er at den skal redusere inflasjon i norsk økonomi. Samtidig er det offentlige den i særdeleshet største inflasjonsdriveren. Stadig økte skatter og avgifter gjør det meste dyrere. Skatter med tilbakevirkende kraft de siste årene, helt ut av det blå, ødelegger investorers tillit til Norge. Og Norges anseelse som et stabilt land å investere for internasjonale investorer, forsvinner. Økning i skatter og avgifter begrunnes ofte med at «det er nødvendig for å beholde velferden». Få eller ingen påpeker at det er det offentliges bruk av penger som er problemet, ikke for lave skatter. Norge har halvparten av Sveriges befolkning, men allikevel vesentlig større statsbudsjett!
Regjeringens skatte og avgiftspolitikk de siste to årene har drevet store kapitaleiere ut av Norge. Fokus har vært hvordan «vi skal ta de rike, ikke på hvordan vi skal gjøre det attraktivt å bo og investere i Norge. Dette er å snu verden på hodet og gir svært negative signaler. Borgerne bærer kostnaden av denne politikken, samtidig som politikerne styrer en stadig større del av totalen, da privat kapital og eierskap forsvinner.
Denne drastiske reduksjonen i kjøpekraft møtes med passivitet og skuldertrekk av politikerne. Staten blir rikere, mens befolkningen og næringslivet får regningen.
Såkalte eksperter i og utenfor sentralbanken kommer med stadig dårligere forklaringer. Samme faktorer hver gang, oljepris og renter. Man kan bare ta et raskt blikk på kurvene for hhv oljepris og renter så ser man at dette ikke er i nærheten av å forklare krasjet de siste 10 årene, det er andre årsaker.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Kronekursen har svekket seg det siste tiåret. I oktober i år var den importveide kronekursen (I-44) 6,0 pst. svakere enn i oktober i fjor, og 11,5 pst svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Det siste året har det avtegnet seg et mønster i valutamarkedet hvor de store valutaene som amerikanske dollar, euro og pund har styrket seg mot mindre lands valutaer. Mindre lands valutaer, som for eksempel australske og newzealandske dollar, svenske og norske kroner, har vært mer stabile mot hverandre. At kronen har svekket seg mot den importveide kursindeksen, har derfor en bredere begrunnelse enn bare særnorske forhold.
Omsetningen av kroner i valutamarkedet går som normalt, og det er mulig for aktører på vanlig måte å kjøpe eller selge forholdsvis store kronebeløp i markedet uten at kursen i den enkelte transaksjon avviker unormalt mye fra midtkursene i markedet.
Norge importerer en stor del av det vi etterspør, i fjor utgjorde importen rundt 40 pst. av den samlede etterspørselen i Norge ifølge nasjonalregnskapet. For olje og kraft, som er nevnt i spørsmålet, er Norge netto eksportør. Samlet sett utgjorde Norges eksport i fjor 3100 mrd. kroner, mens samlet import var drøyt 1500 mrd. kroner.
Som følge av at Norge har et stort handelsoverskudd, vil en svakere kronekurs øke eksportinntektene regnet i kroner mer enn importutgiftene. Det vil normalt bidra til økt lønnsomhet og økt aktivitet i virksomheter som eksporterer. En stor del av kronesvekkelsen de siste ti årene kom i forbindelse med oljeprisfallet i 2013-14. Finansminister Siv Jensen (FrP) omtalte behovet for fremtidige omstillinger etter oljeprisfallet bl.a. i en tale til YS 3. mars 2016:

«Utslaget dempes av at kronekursen har svekket seg kraftig. Det er en stor fordel for både leverandører til oljevirksomheten, eksportbedrifter og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet. Selv om det kan ta noe tid, vil svakere kronekurs gir økt inntjening og økte muligheter i mange virksomheter.
Allerede ser vi at fiskerinæringen setter nye eksportrekorder. Vi ser også at den lave kronekursen har vært en «buffer» for prosessindustrien.»

Svakere kronekurs vil erfaringsmessig virke til å stimulere norsk økonomi, selv om ulike deler av økonomien vil treffes ulikt. Husholdninger merker svakere kronekurs gjennom økte priser på varer i butikkene og på reiser utenlands. I en tid hvor konsumprisveksten allerede er høy, kan et videre svekkelse av kronen gjøre det mer krevende å bringe inflasjonen tilbake til målet. Verken denne eller den forrige regjeringen har satt noe mål for kronekursen. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttalte om pengepolitikken og kronekursen i et foredrag 9. november 2023:

«Med frie kapitalbevegelser og et inflasjonsmål som er likt våre handelspartneres, kan vi over tid ikke ha et rentenivå som avviker vesentlig fra rentene ute. Men med en flytende valutakurs er vi ikke bundet til å ha det samme rentenivået som handelspartnerne. Vi kan sette renten ut fra utsiktene for norsk økonomi og har rom for å føre en fleksibel inflasjonsstyring, der vi også kan bidra til å holde sysselsettingen høy.»

Gjennom en ansvarlig finanspolitikk og en pengepolitikk som er godt forankret i inflasjonsmålet og de retningslinjene som er gitt, legger vi det beste grunnlaget for å bringe inflasjonen tilbake til målet og en stabil utvikling i norsk økonomi.