Marius Arion Nilsen (FrP): Den norske kronen krasjer! Dette er et passende ord etter en nedgang på rundt 60 % i forhold til våre handelspartneres valuta de siste 10 årene. Norge importerer mesteparten av varer vi trenger og konsumerer, hvorav oljen prises i dollar, kraften i euro, og import av konsumvarer i flere valutaer.
Hva vil regjeringen gjøre for å styrke kronen?
Begrunnelse
I skrivende stund er 1 EUR = 12 NOK og 1 USD =11,20 NOK. 1 DKK, som er knyttet opp mot EUR, er i skrivende stund 1,61 NOK. For 10 år siden var 1 DKK = 1 NOK.
En liten valuta som NOK er sårbar. Om ikke finanspolitikken som føres vurderes som positiv i valutamarkedet får det negative virkninger.
Oljefondets investeringer er ikke i NOK, men i fremmed valuta som f.eks. GBP, EUR og USD. Dette medfører at Norges bank er den største selgeren av NOK i markedet. For øyeblikket selger den NOK 1,2 milliarder hver dag. Norge signaliserer med dette manglende tro på investeringer i eget land og egen valuta.
Hovedargumentet for denne politikken er at den skal redusere inflasjon i norsk økonomi. Samtidig er det offentlige den i særdeleshet største inflasjonsdriveren. Stadig økte skatter og avgifter gjør det meste dyrere. Skatter med tilbakevirkende kraft de siste årene, helt ut av det blå, ødelegger investorers tillit til Norge. Og Norges anseelse som et stabilt land å investere for internasjonale investorer, forsvinner. Økning i skatter og avgifter begrunnes ofte med at «det er nødvendig for å beholde velferden». Få eller ingen påpeker at det er det offentliges bruk av penger som er problemet, ikke for lave skatter. Norge har halvparten av Sveriges befolkning, men allikevel vesentlig større statsbudsjett!
Regjeringens skatte og avgiftspolitikk de siste to årene har drevet store kapitaleiere ut av Norge. Fokus har vært hvordan «vi skal ta de rike, ikke på hvordan vi skal gjøre det attraktivt å bo og investere i Norge. Dette er å snu verden på hodet og gir svært negative signaler. Borgerne bærer kostnaden av denne politikken, samtidig som politikerne styrer en stadig større del av totalen, da privat kapital og eierskap forsvinner.
Denne drastiske reduksjonen i kjøpekraft møtes med passivitet og skuldertrekk av politikerne. Staten blir rikere, mens befolkningen og næringslivet får regningen.
Såkalte eksperter i og utenfor sentralbanken kommer med stadig dårligere forklaringer. Samme faktorer hver gang, oljepris og renter. Man kan bare ta et raskt blikk på kurvene for hhv oljepris og renter så ser man at dette ikke er i nærheten av å forklare krasjet de siste 10 årene, det er andre årsaker.