Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:375 (2023-2024)
Innlevert: 09.11.2023
Sendt: 10.11.2023
Besvart: 17.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Hva vil statsråden gjøre for sikre at personer som utsettes for trakassering og gjentatte brudd på besøks- og kontaktforbud beskyttes, ved at gjerningsperson i flere tilfeller idømmes omvendt voldsalarm?

Begrunnelse

Regjeringen foreslo i sommer å gi påtalemyndigheten hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud hvor dette er et egnet og forholdsmessig tiltak. Etter forslaget kan elektronisk kontroll som hovedregel bare ilegges noen som med skjellig grunn mistenkes for brudd på et besøksforbud, og bare når det anses nødvendig for at forbudet skal bli overholdt. Det samme skal gjelde ved skjellig grunn til mistanke om brudd på et kontaktforbud. For å dekke et behov for beskyttelsestiltak også i andre tilfeller, foreslås det samtidig en snever adgang til i særlige tilfeller å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud uten krav om et forutgående brudd.
Det finnes barn og voksne i dag som lever med personer i nær relasjon som gjentatte ganger bryter besøks- og kontaktforbudet. Dette er svært belastende for dem det gjelder. Ekstra belastende blir det når vedkommende i mange tilfeller ikke idømmes omvendt voldsalarm.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen fremmet 16. juni i år et forslag om å innføre en adgang til å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud, også kalt omvendt voldsalarm, i Prop. 128 L (2022–2023) Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll av besøksforbud). Formålet med lovendringene er å bedre etterlevelsen av besøksforbud og kontaktforbud. Lovforslaget er nå til behandling i justiskomiteen, og det er satt en foreløpig dato 7. desember 2023 for første behandling i Stortinget. I tillegg til den adgangen domstolen allerede har til å ilegge elektronisk kontroll av et kontaktforbud, vil lovforslaget være viktig for å styrke beskyttelsen av de barn og voksne som representanten uttrykker bekymring for.
Arbeidet med å øke bruken av omvendt voldsalarm inngår i regjeringens helhetlige satsning for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. I løpet av desember vil jeg legge frem en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
For å nå målet om økt bruk av omvendt voldsalarm har jeg iverksatt en rekke tiltak. Riksadvokaten og Politidirektoratet har laget egne rundskriv, og det er gjennomført kompetansehevende tiltak for alle landets politidistrikt. I tillegg er den tekniske plattformen byttet ut, noe som har gitt bedre stabilitet i ordningen og bedret brukervennligheten både for politi og andre aktører som er involvert, ikke minst for den som pålegges å bære fotlenken. Politiet har også vært pådriver for økt samhandling med andre etater, blant annet kriminalomsorgen og NAV, som begge har en rolle i oppfølgingen. Politidirektoratet er også i kontakt med Domstoladministrasjonen i forbindelse med opplæring om omvendt voldsalarm.
Tiltakene har bidratt til økt bruk av omvendt voldsalarm. Innsatsen for å øke kompetansen og kunnskap om ordningen, både i justissektoren og hos andre relevante aktører vil bli opprettholdt.