Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:377 (2023-2024)
Innlevert: 09.11.2023
Sendt: 10.11.2023
Besvart: 21.11.2023 av utenriksminister Espen Barth Eide

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Norge stemte avholdende til resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser under voteringen i FNs førstekomité fredag 27. oktober. Resolusjonen slår fast at det er i “interessen til menneskehetens overlevelse at kjernevåpen aldri blir brukt igjen, under noen omstendighet”.
Under hvilke omstendigheter mener regjeringen det vil være akseptabelt å bruke atomvåpen?

Begrunnelse

I dagens situasjon med økt fare for bruk av atomvåpen, er det viktig at Norge er tydelig på atomvåpens humanitære konsekvenser og at disse våpnene aldri må brukes igjen under noen omstendighet. I stemmeforklaringen fremmet av Canada på vegne av flere stater, deriblant Norge, står det at “våre land har avstått fra å stemme om denne resolusjonen på grunn av at språket resolusjonen inneholder ikke er kompatibelt med våre sikkerhetsordninger.” Hellas, som er medlem i NATO, stemte for resolusjonen.
I hovedinnlegget til FNs 1. komité for nedrusting og internasjonal sikkerhet brukte Norge mye av språket i resolusjonen, men utelater ordene "under noen omstendighet”.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: I FNs generalforsamlings førstekomité har Norge i høst støttet opp om flere resolusjoner som fremmer konkrete tiltak for nedrustning og arbeidet for målet om en verden uten kjernevåpen.
Regjeringen vektlegger arbeidet med humanitære konsekvenser av kjernevåpen. I Norges hovedinnlegg i førstekomité omtalte vi de potensielt katastrofale konsekvensene ved bruk av kjernevåpen og at det er i interessen til menneskehetens overlevelse at kjernevåpen aldri blir brukt igjen (oversatt fra engelsk):

«Enhver bruk av kjernevåpen ville hatt globale konsekvenser. De humanitære og miljømessige konsekvensene ville vært katastrofale. Ja, det er i interessen til hele menneskehetens overlevelse at kjernevåpen aldri blir brukt igjen. En kjernevåpenkrig kan ikke vinnes, og må aldri utkjempes. Vi kan derfor ikke tillate at terskelen for bruk av kjernevåpen blir senket.»

På den aktuelle resolusjonen representanten viser til stemte Norge avstående. Av NATO-allierte var det bare Hellas som stemte for resolusjonen. Et titalls NATO-land gjorde som Norge og avstod, mens de resterende NATO-landene stemte imot resolusjonen.
Grunnen til at våre NATO-allierte ikke kan støtte resolusjonen er at formuleringen «under noen omstendighet» står i motstrid til og undergraver NATOs avskrekkingspolitikk. NATO har sluttet seg til visjonen om en verden uten kjernevåpen, men så lenge slike våpen finnes, vil NATO være en kjernevåpenallianse.
Regjeringen legger avgjørende vekt på samhold og solidaritet i NATO i en tid preget av sikkerhetspolitisk konfrontasjon. Under årets avstemning på den aktuelle resolusjonen var Norge også tilsluttet en stemmeforklaring sammen med flere NATO-land og andre likesinnede. Her ønsket vi velkommen en styrket vektlegging av kjernevåpens humanitære konsekvenser og understreket at det å stemme avstående på resolusjonen ikke på noe vis svekker dette perspektivet. Norge stemte også for en helt ny resolusjon om assistanse for ofre etter bruk og testing av kjernevåpen.
Grunnet den sikkerhetspolitiske konteksten er frontene blitt hardere i førstekomité de senere år. Det har blitt vanskeligere å oppnå enighet. For å bygge enighet er det særlig viktig å komme alliansefrie land i møte. Norge har derfor endret stemmegivning fra nei til avstående på flere resolusjoner og delparagrafer i resolusjoner fremmet av disse landene. Enkelte nærstående NATO-allierte har gjort det samme.