Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:381 (2023-2024) Innlevert: 10.11.2023 Sendt: 10.11.2023 Besvart: 17.11.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Rasmus Hansson (MDG): Statens vegvesens utbygging av Rogfast ført til at plastklips fra sprengning har havnet i natur på land og til havs. Dette er ikke første gang vegvesenet har stått bak skadelig forurensning. I 2014 ble det oppdaget plastforurensning fra Ryfast-prosjektet, og i januar fikk vegvesenet 250 000 kroner i bot etter å ha dumpet 1100 lastebillass med stein i et landskapsvernområde i Sogn. Hvilke tiltak vil statsråden treffe for raskt å sørge for stanse plastforsøpling og annen forurensning fra statlige veiprosjekter?
Jon-Ivar Nygård: Det er viktig å redusere forsøpling og forurensning i hele samferdselssektoren. Statens vegvesen jobber kontinuerlig med å redusere forurensning fra bygging og drift av vei. Plastforsøpling kan forekomme fra utbyggingsprosjekter, eksempelvis gjennom plast i sprengstein som stammer fra tennsystem brukt ved sprenging. Tidligere ble det også brukt plastfiber i sprøytebetong.Når det gjelder makroplast er det siden Ryfast-prosjektet gjort flere tiltak for å redusere mengden plast. Et viktig tiltak er krav til bruk av stålfiber i sprøytebetong i stedet for plastfiber som tidligere ble benyttet. Dette er nå standardkrav i alle Statens vegvesens prosjekter. På Rogfast er det til nå ikke funnet spredning av plastfiber, slik tilfellet var ved Ryfast.Ved sprengning kan det benyttes ulike type tennsystemer. På Rogfast brukes det elektroniske tennere. Disse har en kobbertråd som gjør at tenneren synker, i motsetning til pyrotekniske tennsystemer der tennledninger i plast flyter opp og spres lett. Elektroniske tennere vil ligge lagret i steinfyllingene og ikke spres videre i naturen. Elektroniske tennere benytter koblingsbokser, og ved sprengning vil lokket skilles fra hovedelementet. Enkelte lokk kan dermed flyte opp når steinmassene plasseres i sjøen. Det er gjort flere fullskalatester for å undersøke spredning av plast fra elektroniske tennere, somviser gode resultater. Under testfylling av masser i sjø ved Rogfast-prosjektet ble det funnet og samlet opp små mengder med rester av koblingsklips. Prosjektet skal overvåke fyllingsfot for plastavfall under og etter fyllingsarbeidene. Statens vegvesen skal gjennomføre en analyse av årsaksforholdet for spredningen av plasten, som grunnlag for eventuelle endringer ved tilsvarende arbeider.Elektroniske tennsystemer er per i dag det beste alternativet vi har for å redusere spredning av makroplast fra deponering av sprengstein i vann. Ved planlegging av veiprosjekter blir miljørisiko for plast og andre forurensninger vurdert, og beste tilgjengelige tiltak blir brukt. I tillegg til valg av sprengingssteknikk i det enkelte prosjekt, er også tiltak som fjerning av synlige plastrester før deponering og plastregnskap tiltak som kan bidra til mindre spredning. Det blir kontinuerlig gjort undersøkelser i bransjen med sikte på å finne plastfrie løsninger til bruk ved sprenging. Det er uheldig at plast blir deponert i steindeponier. Dette er per nå likevel et bedre alternativ enn at plasten spres med havstrømmer over store områder. Det er et behov for videre teknologiutvikling på sprengingsteknikker som bidrar til mindre plastforurensning.I dette konkrete tilfellet er det satt i gang flere tiltak for å kartlegge omfanget av plastforurensningen og rydde opp. Statens vegvesen ved Rogfastprosjektet har tatt initiativ til «tips-telefon» (e-postadresse) som folk som ferdes langs strender og viker i nærheten av utfyllingsområdene kan benytte. Prosjektet iverksetter også både kortsiktig og langsiktig opprydding.