Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:396 (2023-2024)
Innlevert: 10.11.2023
Sendt: 13.11.2023
Besvart: 20.11.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva har regjeringen gjort for å kunne presentere en sliterordning i stortingsmeldingen om pensjon?

Begrunnelse

I et intervju med E24, blir statsråden sitert på at hun ikke tror at regjeringen klarer å svare på LOs krav om en sliterordning i den kommende stortingsmeldingen om pensjon. Statsråden viser til at pensjonsutvalget ikke foreslo noen tiltak for sliterne i arbeidslivet, men sier at hun er opptatt av å finne løsninger sammen med partene.
I et møte med statsrådens forgjenger i vår, tok Rødt opp at det er nødvendig med fortgang i arbeidet med å lage løsninger for sliterne i arbeidslivet dersom dette skal rekke å bli klart til å bli en del av et eventuelt forlik om pensjon. Tilbakemeldingen var at dette ble jobbet med, noe også APs parlamentariske leder bekreftet offentlig i FriFagbevegelse.
Når det tilsynelatende ikke blir presentert noen forslag til forbedringer av pensjonssystemet for sliterne i arbeidslivet i den kommende stortingsmeldingen, er det interessant å få innblikk i hvordan regjeringen har arbeidet med temaet. Er det satt ned utvalg eller arbeidsgrupper som arbeider med saken. Er det bestilt nye ekspertutredninger. Er det avholdt møter med partene i arbeidslivet der dette har vært tema, og har det blitt spilt inn forslag til løsninger som regjeringen har vurdert.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg vil om kort tid legge fram en melding for Stortinget som følger opp Pensjonsutvalgets utredning NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem. Pensjonsutvalget har levert en viktig utredning, med forslag til hvordan pensjonssystemet kan gjøres mer sosialt bærekraftig. Regjeringen følger nå opp rapporten og høringen med sikte på et nytt bredt politisk forlik om pensjon.
Regjeringens utgangspunkt er at pensjonsreformens hovedprinsipper ligger fast. Reformen begrenser veksten i utgifter til alderspensjon og legger til rette for at vi kan stå lenger i arbeid. Samtidig må pensjonssystemet ivareta dem som ikke kan jobbe. Pensjonsutvalget pekte på at det kan være vanskelig å avgrense «slitere» ved hjelp av objektive kriterier. Utvalget viste til at pensjonssystemets omfordelende elementer og de øvrige ordningene i folketrygden i stor grad kommer «sliterne» til gode, og foreslo ingen særskilt sliterordning i sin utredning.
I høringsrunden pekte flere av arbeidstakerorganisasjonene, blant annet LO og Unio, på at ikke alle har helse og arbeidsoppgaver som gjør at de kan stå lenge i jobb. Disse mener at utvalget burde foreslått konkrete løsninger for denne gruppen og at det bør utredes en «sliterordning». Arbeidstakerorganisasjonene trekker fram ulike løsninger, herunder pensjonsopptjening basert på antall år i arbeid (i motsetning til inntektsbasert opptjening), lavere delingstall eller særaldersgrenser for utvalgte grupper, og en ordning etter mønster av sliterordningen i privat sektor. Arbeidsgiverorganisasjonene har på den andre siden argumentert mot særordninger for «slitere» i folketrygden, og viser til at det krevende å avgrense hvem som skal regnes som slitere.
Regjeringen har god kontakt med arbeidslivets parter om pensjonspolitiske spørsmål. Et bredt pensjonsforlik vil etter mitt syn være tjent med støtte også fra partene i arbeidslivet, og jeg vil derfor involvere partene i det videre arbeidet.
Regjeringens konkretisering av hvordan vi skal følge opp Pensjonsutvalget og høringsinnspillene vil bli presentert i den kommende stortingsmeldingen. Jeg ser fram til et godt samarbeid med et samlet storting om å fullføre pensjonsreformen og sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft.