Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:403 (2023-2024)
Innlevert: 10.11.2023
Sendt: 13.11.2023
Besvart: 20.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden opprette et behandlingstilbud for denne pasientgruppen, som potensielt kan spare mennesker for lidelser og økonomiske tap?

Begrunnelse

I 2008 ble bruken av amalgam som tannfyllingsmateriale forbudt i Norge, men fremdeles har en stor del av den eldre befolkningen i Norge amalgam i tennene. Kvikksølv fra amalgam er tilskrevet en rekke alvorlige negative konsekvenser for mennesker, som bl.a. er beskrevet i Nasjonale retningslinjer for odontologiske biomaterialer IS-1481 under «amalgamfyllinger og helserisiko».
I Spørretimen i 2011, uttalte daværende statsråd, Strøm-Erichsen:

«Departementet mottar imidlertid en rekke henvendelser fra mennesker som knytter sine helseplager til amalgamfyllinger. Jeg har derfor bedt Helsedirektoratet planlegge et større forskningsprosjekt knyttet til eventuelle helse-problemer på grunn av amalgamfyllinger. Dette er et prosjekt som vil gå over flere år med planlagt oppstart i 2011. Målet med prosjektet er å få kunnskap som kan bidra til at de som knytter sine helseplager til tannbehandlingsmaterialer, kan få bedre helse og/eller bedre livskvalitet.»

Samarbeidsprosjektet er nå ferdigstilt, og forskningsresultatene ble oversendt Helsedirektoratet og Departementet høsten 2022. Konklusjonen er positiv for gruppen som fikk skiftet ut sine amalgamfyllinger med annet fyllingsmateriale.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det har gjennom mange år vært satt søkelys på behandling av pasienter med mistanke om bivirkninger av tannbehandlingsmateriale, herunder amalgam. Allerede i 2008 ble det i regi av Helsedirektoratet utviklet en nasjonalfaglig retningslinje for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologisk materiale (IS-1481). Pasienter som setter sine helseplager i sammenheng med bivirkninger fra amalgamfyllinger, skal i dag utredes i henhold til retningslinjene.
I oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. 35 (2006–2007) Framtidas tannhelsetjenester, ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten rettet mot pasienter med generelle helseplager som de selv mistenkte var relatert til tannfyllinger. Det ble etablert to delprosjekter.
Det ene delprosjektet rettet seg mot pasienter med helseplager som de tilskrev tidligere amalgamfyllinger, selv om disse var fjernet. Delprosjektet «Integrated Medical Care Rehabilitation» ble gjennomført av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), i samarbeid med andre relevante forskningsinstanser. Resultatene ble presentert i 2016.
Det andre delprosjektet rettet seg mot pasienter med generelle helseplager som de selv tilskrev eksisterende amalgamfyllinger. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG), i samarbeid med andre relevante forskningsinstanser, gjennomførte en studie med utprøvende behandling.
BVG sin oppsummering av delprosjektet «Utprøvende behandling ved helseplager attribuert til amalgamfyllinger – En prospektiv kohortstudie» (Rapport 28-2022-Norce Helse og samfunn), ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet i 2022. BVG sin studie så blant annet på effekt av utskiftning av amalgamfyllinger hos pasienter med helseplager som de tilskrev amalgamfyllinger og kostnader ved slik behandling. I korte trekk viste oppsummerings-rapporten reduserte helseplager etter fjerning av amalgamfyllinger, og lavere konsentrasjoner av uorganisk kvikksølv i blodet hos pasientene – lang tid etter amalgamfjerning. Det er imidlertid verdt å merke seg at forskerne påpeker at studien inkluderer et lavt antall pasienter og er vurdert å ha lav evidensstyrke.
På bakgrunn av funn i de to delprosjektene hos henholdsvis NAFKAM og BVG, har Helse-direktoratet fått i oppdrag å revidere den faglige retningslinjen nevnt innledningsvis. Arbeidet med oppdraget ble igangsatt høsten 2022 etter ferdigstilling av samarbeidsprosjektet.
Helsedirektoratet har våren 2023 etablert en intern redaksjonsgruppe og nedsatt en ekstern arbeidsgruppe med deltakere fra BVG for å revidere retningslinjen. Det er gjort litteratursøk i internasjonale baser som avdekker nyere forskning innen feltet. Det pågår nå et arbeid med å gjennomgå forskningslitteraturen og vurdere hvorvidt denne gir grunnlag for endringer i dagens praksis. Det er per nå ikke mulig å forskuttere eventuelle endringer i de faglige anbefalingene. Publisering av revidert retningslinje forventes i 2024, etter at retningslinjen har vært på offentlig høring og innspill er vurdert og eventuelt innarbeidet.
Regjeringen har også nedsatt et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket, inkludert regulering og rettigheter. Prinsippene for prioritering i den samlede helse- og omsorgstjenesten skal ligge til grunn for gjennomgangen. Formålet er å legge frem ulike modeller for en tannhelsetjeneste som kan bidra til bedre tilgjengelighet i hele landet. Utvalget skal blant annet utarbeide og vurdere forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak. Utvalgets mandat er bredt, og omfatter blant annet også å vurdere mulige skjermingsordninger for pasienter med særskilte behov for tannhelsehjelp og tiltak som kan bidra til å redusere de sosiale forskjellene i befolkningens orale helse og bruk av tannhelsetjenester. Utvalgets rapport blir derfor et viktig utgangspunkt når fremtidens tannhelsetjeneste skal utformes.