Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:404 (2023-2024)
Innlevert: 10.11.2023
Sendt: 13.11.2023
Besvart: 21.11.2023 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Hvordan vil ministeren sikre at jordbruket er likestilt med andre grupper som har mye ubekvem arbeidstid, belastning og risiko når det kommer til utmåling av antall timer i et årsverk?

Begrunnelse

Det regnes 1 845 timer per årsverk i jordbruket. Dette timetallet er fastsatt så langt tilbake som 1978 «den avtalefestede arbeidstid for industrien med tillegg for normalt tidsforbruk til reising og venting». Gjennomsnittlig tidsforbruk til reising og venting for industriarbeidere ble den gang beregnet til 168 timer i året og det har vært lagt til grunn siden, men med noe justering av ordinært årsverk i mellomtiden.
Endringer fra den gang, til dagens arbeidsmønster, rettigheter, arbeidstidsreduksjon grunnet grad av ubekvem arbeidstid, reising, ventetid, mv. Gjør at Jordbruket i dag har en svært ugunstig vurdering av antall timer/årsverk. Spesielt ubekvem arbeidstid i hverdagen og arbeid på helligdager tilsier at antall timer som utgjør et årsverk i jordbruket, bør ligge lavere enn et normalårsverk. I stedet ligger altså jordbruket mer enn 100 timer over.
Ved skift/døgnkontinuerlig og turnusarbeid vil man ellers i arbeidslivet beregne en arbeidstidsreduksjon i tråd med omfang av ubekvem arbeidstid. Dette tas ikke hensyn til i beregningen av timer i et årsverk i jordbruket.

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: Det er ikkje lett å samanlikne arbeidstida til arbeidstakarar med tida sjølvstendig næringsdrivande som bur på arbeidsplassen brukar. Det stemmer at det vert rekna 1845 timar per årsverk i jordbruket, men det stemmer ikkje at det har vore slik sidan 1978. Timetalet vart den gong fastsett relativt til timetalet for industriarbeidarar, med tillegg for tid til reising og venting i industrien. Sidan 1978 er timetalet per årsverk i jordbruket redusert to gonger; i samband med forkorta arbeidstid i 1989 og i samband med innarbeiding av den femte ferieveka i 2001.
Det at timetalet per årsverk er redusert over tid medfører at utviklinga i talet på årsverk i jordbruket er redusert mindre enn talet på timeverk sidan 1970-talet.
Antal timar i eit årsverk er av meir teoretisk enn praktisk betydning for bønder og andre sjølvstendig næringsdrivande. Å skulle redusere timetalet per årsverk utgjer ingen skilnad på jordet eller i fjøset.
Gryttenutvalet meinte at vurdering av tal timar per årsverk i jordbruket, til bruk i eventuell samanlikning av inntekt med andre grupper, er eit forhandlingsspørsmål.
Eg vil komme attende til korleis det er naturleg å handsame dette spørsmålet.