Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:407 (2023-2024)
Innlevert: 10.11.2023
Sendt: 13.11.2023
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 21.11.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Vil statsråden se på regelverket for støtte til skolepenger for utenlandsstudenter, sett i lys av den krevende valutasituasjonen mange som studerer i utlandet opplever?

Begrunnelse

Det er krevende for mange studenter når kronekursen gjør det dyrt å bo, og betale skolepenger i utlandet. Mange melder at det nå er så vanskelig at man kanskje ikke får det til, og det er jo nok en gang de som ikke har rike foreldre som ikke får studentbudsjettet til å gå opp. Nå meldes det at spesielt skolepengene ikke dekkes opp av støtten fra Lånekassen, det handler om kronekurs men også om utbetalingstidspunkt. Lånekasse viser til regelverket. Denne situasjonen gjør det nødvendig å vurdere regelverk og støtteordninger. Norge har en stor interesse i at flere studerer i utlandet, ikke minst med tanke på kompetanse og kulturutveksling mellom ulike nasjoner. Det vil derfor være meget uheldig om denne muligheten forbeholdes de som har familie som kan betale.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Spørsmålet er stilet til kunnskapsministeren, men besvares meg som ansvarlig statsråd for dette feltet.
Jeg har forståelse for at også utenlandsstudenter opplever en strammere økonomisk situasjon enn før, blant annet på grunn av valutakursutviklingen. Norge skiller seg ut med en særskilt god ordning for utdanningsstøtte for de som velger å reise ut og studere. Studenter får ikke bare utdanningsstøtte til livsopphold, som man kan ta med seg når man drar på utveksling eller velger å studere en hel grad utenfor Norge. Studerer man i utlandet, kan man få mer støtte, blant annet til skolepenger og til å kunne reise til og fra lærestedet, enn hvis man studerer i Norge. Dette gjelder selv om vi opplever effekten av en svekket kronekurs, også her hjemme. Bakgrunnen for en slik raus ordning er at flere skal kunne få internasjonale perspektiver i utdanningen sin, blant annet ved å kunne reise ut. Det er også for å bidra til at flere får mulighet til å ta utdanning, uavhengig av familiens økonomi.
Til skolepenger i utlandet kan man få over 270 000 kroner utbetalt hvert år, avhengig av hvor man studerer. Lånekassen fastsetter et beløp for skolepengestøtte for hele studieåret, som er basert på utgangskursen 1. april i det aktuelle året. Like før utbetalingen blir dette skolepengebeløpet valutajustert opp eller ned dersom valutakursen sammenlignet med beløpet som ble fastsatt i april, er styrket eller svekket med mer enn ett prosentpoeng. På denne måten skal studentene kunne betale det faktiske skolepengebeløpet som er påkrevd i en gitt valuta, gitt at beløpet fremdeles ligger innenfor den maksimale rammen for skolepengestøtte. Staten tar dermed en større del av risikoen for at studentene får mer økonomisk forutsigbarhet ved å gjøre dem mindre sårbare for valutaendringer.
Utbetaling av støtten skjer annerledes enn om man studerer i Norge. Fremfor månedlige utbetalinger får studenter i utlandet hele basislånet utbetalt ved semesterstart. Dette skal gi studentene fleksibilitet til å i større grad planlegge egen økonomi gjennom oppholdet. For å redusere risikoen for valutasvingninger, er det anbefalt at studentene setter inn pengene i en lokal konto i lokal valuta så fort pengene er utbetalt. Mange gjør dette, og det er derfor varierende hvordan studenter påvirkes av kronekursendringene.
For de fleste utenlandsstudenter blir lån og stipend utbetalt tidligst i begynnelsen av juli. For noen land kan pengene komme i begynnelsen av juni, avhengig av studiestart. Lånekassen har langt på vei tilpasset sine utbetalinger, men er også avhengig av at studentene sender inn søknad tidlig og gir Lånekassen den informasjonen som trengs for å få behandlet søknaden raskest mulig. Jeg er ikke kjent med særskilte utfordringer om utbetalingstidspunkt for utenlandsstudenter, men jeg har et spesielt fokus på at studentene får den støtten de trenger til riktig tid.
Generelt vil jeg også poengtere at det finnes mange valgmuligheter når det kommer til utdanning i utlandet. Selv om ordningene gir studentene friheten til å kunne velge relativt dyre utdanninger, må studentene være bevisste på det ansvaret de har for valg av studiested. For helgradsstudenter spesielt er det fullt mulig å velge studieland med lavere studiekostnader, slik at gjeldsnivået når du er ferdig, begrenses. I flere land betaler norske studenter lite eller ingen skolepenger.
Jeg vil også fremheve ordningen vi har for å gi utvidet stipend til skolepenger ved verdens topprangerte læresteder. Lånekassen har selv funnet at listen over læresteder som gir rett til dette stipendet, påvirker studenters valg av lærested både som følge av det økonomiske insentivet som ligger i stipendordningen, men også som informasjonskilde ved at den opplyser studenter om hvilke læresteder som har høy kvalitet. Vi har i tillegg foreslått i statsbudsjettet for 2024 å utvide rekrutteringsstipendet til utvalgte ikke-engelskspråklige land som Norge samarbeider med, også til studenter som tar en hel grad i ett av disse landene. Dette handler likevel om å ta bevisste valg. I vurderingen av studiesteder er det selvsagt at studentene skal ta hensyn til kvalitet, egnethet og relevans, men dette må veies opp mot kostnadsnivået for selve utdanningen og generelt i det studielandet man velger.